Møt NOPA-medlem nr. 1000!

Brynjar er låtskriver, vokalist og gitarist i det kritikerroste bandet El Cuero, som han startet sammen med broren Håvard (forøvrig medlem nr. 999) for nesten 10 år siden. Bandets foreløpig siste EP kom i august. The Truth, The Passion, And The Blues samler bandets siste tre singler, Gods Perfect Land, Down To The Wire og I Will Never Let You Down. Som kunstnerisk ansvarlig i El Cuero er det Brynjar som har skrevet teksten og musikken på samtlige. Det har blitt rundt 70 låter med bandet, og i skuffer, skap, på diktafoner og på mobiltelefoner ligger det sikkert 500 låter og låtideer til. Brynjar passer med andre ord rett inn i NOPA.

Faglig fellesskap

– Jeg har hørt om NOPA i mange år og har flere kompiser som er medlem, men det har aldri blitt til at jeg har meldt meg inn. Egentlig er jeg vel litt sløv når det kommer til å skrive søknader og sånt, men vi kan godt si at jeg har venta på det rette øyeblikket så jeg kunne bli medlem nummer tusen! sier Brynjar.

Det er det faglige fellesskapet som lokker mest. Hittil har Brynjar holdt seg i rockebandsporet, men i det siste har han også skrevet for andre. Han komponerte 10 låter til musikkteaterforestillingen Syver & Beatrice – et sommermysterium, som gikk i sommer, og han har skrevet låter til et nytt soloprosjekt.

– Det kan være litt ensomt å sitte alene og lage musikk. Det blir bra å føle at man er litt med, særlig nå som jeg har begynt å skrive mer for andre. Å være synlig for resten av bransjen og fagfeltet blir viktigere.

El Cuero har vært et synlig band i norsk offentlighet nesten helt siden starten. Den jordnære, hjertevarme countryrocken har slått godt an hos både anmeldere og publikum. Men å bryte gjennom støyen og å være et synlig band, blir vanskeligere og vanskeligere.

– Suksessen i dag avhenger veldig av hvor mye du gidder å promotere deg sjøl. Jeg har jo runda 40, så det blir ikke noe lettere å følge med på den teknologiske utviklinga. Der vi tidligere trengte et stort promoapparat og måtte legge ned masse penger og sjel i et bandbilde som varte i et helt år, tar man jo nå bandbilde på båten på vei til øving, så et nytt når man kommer i studio. Samtidig så liker jeg det. Man må være på hele tida. Jeg liker at det koker litt. Det er bare for oss gamle travere å lære seg nye ting!

Et gammalt vinylhjerte

Og utviklingen er jo ikke bare negativ.

­– Det er lettere å gi ut musikk nå. Det er ingen stor operasjon å gi ut en EP med tre låter. Samtidig går jo vinylsalget godt. Neste uke begynner vi innspillinga av nytt album i Ocean Sound studio på Giske. Da har vi ti dager på oss til å gjøre hele plata, hvis vi skal rekke trykketida på vinyl. Det er vinyl som selger best, både over disk og når vi reiser rundt. Det er jo godt for et gammalt vinylhjerte!

Som medlem i knappe to uker vil han ikke mene altfor mye om hva NOPA skal drive med, men han er ganske tydelig på hva som vil gavne hele feltet, uavhengig av sjanger.

– For å være en god kunstner, for å kunne jobbe kreativt, må man kunne jobbe hele tida. Det har fungert for meg. Og for å få til det kan det hjelpe å heve statusen til komponister, tekstforfattere og låtskrivere. Det kan hjelpe om vi alle innser at vi jobber med det samme og at vi alle slåss for det samme. Vi må bryte ned de kunstige skillene mellom sjangere. Kultur avler kultur, hele tida. Alle midler og alle ressurser som legges ned i kulturen bør gavne alle. Vi jobber jo på samme måten og alle forsøker bare å lage så kul og bra musikk som vi bare kan. Det kan kanskje være litt lett å glemme når man sitter og koker i sin egen confit, at vi alle egentlig er den samme store gjengen med raringer.