Politiske saker - NOPA
  • EN
  • Kalender 13
Nopa_politisk_program_.1600x1000jpg

NOPAs politiske program er utformet som kulepunkter, og formulert slik at en kan forstå hva NOPA mener og hvorfor, uten å kjenne saksområdet spesielt godt. Vi tror dette er et effektivt grep, og at programmet kan involvere flere medlemmer i det politiske arbeidet.

NOPA har 82 års erfaring med politikk. Vi vet hvor skoen trykker, og hva som skal til for å skape bærekraftige forretningsmodeller, hvor komponister og tekstforfattere kan leve av det vi skaper. Dette er politikk for dagens og morgendagens komponister, låtskrivere og tekstforfattere.

Last ned NOPAs politiske program

Din stemme blir lyttet til. Vi håper du vil finne dine hjertesaker i programmet og dele det i dine kanaler. Det er mange av dere som møter politikere jevnlig, og neste gang har du NOPAs politiske program å snakke om.

    • Vi vil løfte norsk musikk og norskandelen på alle plattformer og arenaer: strømmetjenester, konserter, kringkasting, audiovisuelle produksjoner, i film, spill, podkast, skolen, bakgrunnsmusikk (butikk, kafeer, treningssenter osv.) og i alle offentlige rom.
    • Vi skal jobbe for å få statlig støtte til å etablere og drifte et kontor som skal jobbe for å styrke norskandelen av populærmusikk – særlig i strømming, kringkasting og film. Et slags Music Norway for hjemmemarkedet.
    • NRK-plakaten sier at «40 pst. av musikken som spilles på NRK P1, P2 og P3 skal være norsk, med vekt på norskspråklig eller norskkomponert musikk» (§34). Vi mener det bør gjelde for samtlige av NRKs radiokanaler.
    • Andelen av NRKs totale omsetning som går til vederlag til komponister og tekstforfattere har sunket i de senere år, til tross for at antall musikkminutter har økt betydelig. Vi vil at minimum 3 % av statens overføringer til NRK skal øremerkes vederlag til opphavere i musikkverk.
    • Vi vil innføre krav om at alle som mottar offentlig støtte til framføring av musikk må ha TONO-vederlag med i sine budsjetter. Komponister og tekstforfattere skal ha lønn for arbeidet sitt.
    • Vi vil sikre at musikkfestivaler og helårsarrangører får økonomiske forutsetninger som ivaretar mangfold og profesjonalitet blant norske opphavere og utøvere.
    • Det må betales vederlag for bruk av musikk og sangtekst i alle seremonier som er tilgjengelige for allmennheten.
    • Komponister og tekstforfattere må krediteres på alle plattformer når deres verk blir brukt (strømmetjenester, radio, TV, i kirken, kor, korps, orkestre med mer.)
    • Medietilsynets tilskuddsordning til programproduksjoner og utviklingsprosjekter som stimulerer til bruk av norsk musikk må utvides betraktelig og være plattformuavhengig, og gjelde både regionalt og nasjonalt. På denne måten vil Stortingets vedtak om å stimulere til økt bruk av norsk musikk på radio bli fulgt opp i praksis.
    • Vi ønsker en insentivordning for kor, korps og ensembler som spiller nykomponert norsk musikk.
    • Vi ønsker ny forskning og kunnskap om komponister og tekstforfatteres arbeidsvilkår og økonomi.
    • Åndsverkloven må håndheves slik at opphavere blir navngitt når verket gjøres tilgjengelig for allmenheten.
    • Vi ønsker en bevisstgjøring rundt retten til rimelig vederlag, og at bestemmelsen blir etterfulgt.
    • EUs opphavsrettsdirektiv må implementeres i norsk lov. Det vil bidra til å lukke det enorme verdigapet, slik at de som skaper innhold også får ta del i verdiene og gevinsten som er skapt gjennom plattformtjenestene.
    • Vi ønsker en brukersentrert (også kalt user centric) betalingsmodell i strømmetjenester. Vi ønsker en brukersentrert (også kalt user centric) betalingsmodell i strømmetjenester. Det vil forebygge manipulasjon, «fake streams» og «fake artists».
    • Ulovlig bruk av opphavsrettbeskyttet materiale på nett må hindres.
    • Bruk av musikk og sangtekst i skolen skal betales for. I åndsverkloven gir klasseromsdoktrinen adgang til fri bruk av verk i undervisning fordi klasserommet blir ansett som å være en privat arena. NOPA ber Stortinget følge opp sitt anmodningsvedtak om å se på dagens tolkning, og se om denne utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser.
  • Informasjon og service

    • Vi ønsker at NAV etablerer en service- og informasjonsenhet som spesialiserer seg på sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

    Pensjon

    • Vi ønsker en egen pensjonskonto, hos selvvalgt leverandør, hvor man kan samle alle ulike typer pensjon fra alle ulike tilknytningsformer. Man må sikres tjenestepensjonsrettigheter på den inntekten man faktisk har, deriblant statens arbeidsstipend.
    • Frilansere og selvstendig næringsdrivende må sikres pensjon fra første dag og første krone.
    • Det må tilrettelegges for at man kan spare til pensjon selv uten at det går utover andre avgjørende ytelser. Derfor må ordningen med individuell pensjonssparing (IPS) tilrettelegges på en slik måte at den også er gunstig for lavinntektsgrupper.

    Sykelønn og trygd

    • Vi skal jobbe for retten til 100 % dekning av sykepenger fra 17. dag for selvstendig næringsdrivende.
    • Vi vil ha lik opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende.

    Forsikring

    • Vi ønsker en subsidiert tilleggsforsikring i folketrygden for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Ordningen er i dag selvfinansierende og er så dyr at få tegner forsikringen, og jo færre som tegner den, jo dyrere blir den.
    • Vi vil stoppe diskrimineringen av frilansere som også har næringsinntekt. De må i dag tegne forsikring som næringsdrivende for hele sitt virke, og forsikringen for selvstendig næringsdrivende er betraktelig dyrere enn for frilansere.

    Bedre rammevilkår for selvstendig næringsdrivende

    • Vi ønsker innføring av minstefradrag for enkeltpersonsforetak. Dagens ordning er selvfinansierende og så dyr at få bruker den. Og jo færre som tegner forsikring, jo dyrere blir den.
    • Et minstefradrag vil ikke komme til fratrekk i pensjonsgivende inntekt, og gir derfor en pensjonsfordel framfor fradrag av kostnader.
    • Vi ønsker at selvstendig næringsdrivende skal få betaling og rettigheter som lønnstakere når arbeidssituasjonen tilsier det.

    Stipender

    • Vi vil se opprettelsen av minst ti statlige arbeidsstipend til tekstforfattere, og 25 stipend til populærkomponister generelt.
    • Vi mener at kunstnerorganisasjonene skal beholde oppnevningsretten til statens stipendkomiteer og fagfellevurdering av kunstnerisk kvalitet.
    • Vi ønsker en årlig regulering av Statens kunstnerstipend tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst i offentlig sektor.

    Boliglån

    • Som selvstendig næringsdrivende og frilanser uten fast inntekt opplever mange at døra til boliglån er stengt. Vi ønsker derfor at selvstendig næringsdrivende og frilansere gis mulighet til boliglån gjennom Husbanken.
    • Alle barn bør få oppleve og bruke egen skaperkraft knyttet til musikk og tekst, i henhold til FNs bærekraftmål pkt. 4.7*.
    • Kunnskap om opphavsrett må bli en naturlig del av undervisningen i skolen, i musikklivet og der musikk skapes og brukes.
    • Vi vil arbeide for at bruk av sangtekst og musikk skapt av et mangfold av norske opphavere må inn i læreplanen.
    • Det må satses på sang i lærerutdanningen og sang må brukes aktivt som et pedagogisk virkemiddel i undervisning i alle deler av utdanningsløpet for barn og unge.
    • Vi ønsker en etablering av Musikkbruket, etter modell av Scenekunstbruket, for å kvalitetssikre konsertproduksjoner for barn og unge i skolen. NOPA støtter etablering av DKS Norge. Skoleelever bør få oppleve minst to konserter per år.

    *FNs bærekraftmål pkt. 4.7: Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av en freds- og en ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.

    • Vi vil ha kartlegging av mangfoldskompetanse** i styrer i musikkfeltet for å fremme en mer mangfoldig styresammensetning.
    • Vi vil sikre at Balansekunst kan forbli en varig ressurs for et bredt kulturfelt, og fortsette å fremme likestilling, forebygge seksuell trakassering og skape et mer inkluderende og mangfoldig kulturliv.
    • Vi ønsker at det arbeides for lik tilgang til støtteordninger til skapere av musikk og tekst uavhengig av sjanger, kjønn, etnisitet, geografi, alder og sosiale forhold.
    • Vi ønsker relevant statistikk og analyse av representasjon og mangfold i kulturlivet.

    **Mangfoldskompetanse er kompetanse innen ledelse for å utnytte forskjeller og likheter mellom mennesker. Med mangfold mener vi sammensetning av forskjeller i og mellom mennesker (NS 11201:2018 Ledelsessystem for mangfold).