Møt et medlem: Lasse Lokøy

Bli bedre kjent med NOPAs nye medlem.

Foto: August Fossmark og Otilie Stokseth 

Lasse Lokøy er nok best kjent som bassisten i Sløtface, men snart får han seg nytt visittkort – som produsent av eget låtmateriale.

HVA ER DEN OPTIMALE SITUASJONEN NÅR DU SKAL LAGE MUSIKK?

Jeg skriver mest musikk på fly eller i turnébilen. Jeg tror egentlig de stedene hvor jeg ikke bryr meg om hva som skjer på internett er de optimale. Da får du distansert deg fra alt det andre, og du blir ikke forstyrret. Og fordi jeg jobber samplebasert, kan jeg jobbe overalt. Ellers er det best på soverommet, hvor jeg kan sitte med en gitar eller en synth. Jeg er veldig tilpasningsdyktig, men jeg har ikke holdt på lenge nok til å si at sånn og sånn fungerer best. Jeg er enda i den fasen hvor jeg må finne det ut.

Beste musikkminne?

Jeg har klare minner fra da vi var 18-17 år og spilte konserter for klassekamerater av meg i SIF-huset, den lokale fotballklubben i Stavanger. Jeg tror vi markerte det som under 18-konsert, men jeg tror alle som var der inne var fulle. Det er kanskje en av de kjekkeste konsertene jeg har spilt. Alle dansa og det var skikkelig god stemning. Det var ingen linje mellom scene og publikum, alle sto på samme plan. Det var veldig fint. Vi ga jo Spellemannprisen til Checkpoint Charlie, men så sa jo en venn at vi egentlig burde gi den SIF-huset. Hvis vi vinner en til, så gir vi den til SIF-huset.

Hvilken låt kunne du ønsket at du hadde skrevet?

En låt på André Bratten sin Gode-skive. Jeg så jo Susanne Sundfør på Piknik i Parken i går, hvor hun spilte den låta de har sammen [Cascade of Events, red.anm.]. Det er jo en helt sykt spennende låt. Jeg syns han er en veldig tøff produsent.

Holder du på med noe gøy akkurat nå? 

I Sløtface har vi jo en heidundrandes turné i vente. Ellers skal jeg slippe en singel på fredag gjennom soloprosjektet mitt, sammen med Girl in red. Det prosessen er jo «learning by doing». Det starta med demoer eller sanger som ikke kom med på Sløtface, siden de var litt rare. Også etterhvert har jeg fortsatt sketsjene til noen sanger som føles litt mer mine. Det er sanger hvor jeg føler produksjonen er elementær, og hvor jeg har lyst å styre det selv. At jeg får være kokk alene på det musikalske kjøkkenet. I et liveformat vet jeg ikke helt hvordan det skal gjøres. Det er jo helt forskjellig fra Sløtface, som er en vanvittig gøy ting å gjøre live. Dette føles mer som et studioformat, og jeg har lyst å jobbe mer i studio som produsent. Jeg tror kanskje folk ikke tenker at jeg er produsent, fordi jeg er bassist i et rockeband. Nå får jeg et nytt visittkort, på en måte. Ellers kommer det også en låt i august og en EP i september med soloprosjektet. Også tror vi kan satse på at det blir Sløtface-musikk før jul.

Del dette innlegget

Tilbake til toppen