– TONO skal treffe de som faktisk har skrevet musikken det kreves inn vederlag for

Kjære NOPA-medlemmer!

Denne våren har det stormet rundt TONO, vårt eget selskap. Det har vært høylytte klager fra både konsertarrangører og Norsk Musikkråd. Kort oppsummert ønsker begge å betale mindre. For NOPA har det vært viktig å få frem at TONO-vederlaget er lønna til låtskriverne. Og at å hevde at opphaverne skal få «skikkelig betalt», samtidig som man egentlig vil betale mye mindre, er en selvmotsigelse.

Jeg er definitivt ingen objektiv part, men tror opphavernes syn har nådd gjennom. Med unntak av noen ganske få (fortsatt) kritiske stemmer, opplever jeg vi har fått mye sympati etter angrep i media, representantspørsmål til Kulturministeren i Stortinget og ikke minst utallige tråder på Facebook-gruppa «Bransja prat».

Da sliter vi mer på hjemmebane. 11. juni stemte årsmøtet i TONO over prinsipper til en ny avregningsmodell. Det har allerede gått tre år siden lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett – med skjerpede krav til nøyaktighet i fordeling – trådte i kraft. Siden 1. juli 2021 har TONO ikke oppfylt lovens krav, så en ny modell er helt nødvendig.

En enstemmig vedtatt fordelingsmodell

Den nye modellen har vært jobbet med i mange år, og 7. mai ble den enstemmig vedtatt av TONOs daværende styre. Forutsetningen var at årsmøtet vedtok prinsippene modellen bygger på. Det skulle vise seg å by på langt større problemer enn et samlet styre – der alle interessenter er representert – skulle tilsi.

Etter en lang debatt valgte 57% av deltakerne på årsmøtet å stemme mot styrets enstemmige forslag. I retrospekt er det lett å peke på mye som burde vært gjort annerledes i forkant. Loven setter som krav at årsmøtet skal vedta overordnede prinsipper, mens styret vedtar selve fordelingsmodellen.

Det gamle styret, som jeg selv var en del av, hadde likevel et ønske om å være åpne om hva den nye modellen innebærer. Mye av denne informasjonen ble mistolket, og i dagene før årsmøtet så vi utallige poster i sosiale medier med et enkelt og slagkraftig budskap som kunne oppsummeres omtrent slik:

• Du kommer til å tjene mindre!
• De rike kommer til å tjene mer!
• Hvis du stemmer imot blir det ikke sånn

Den nye modellen bryter med den gamle på ett vesentlig punkt: bakgrunnsmusikk blir ikke lenger fordelt som en «topping» av konsert- og NRK-vederlagene. Dette fordi lov om kollektiv forvaltning ikke tillater tilføringer fra ett avregningsområde til et annet. Penger krevd inn for bakgrunnsmusikk, skal nå avregnes som bakgrunnsmusikk.

Derfor er det riktig at de fleste kommer til å tjene mindre på konserter. For når man tar ut 31,6 millioner som i 2022 ble tilført fra bakgrunn til konserter, så merkes det. Samtidig mener jeg at denne effekten ble overdrevet. En fullstendig testkjøring viste at medianverdien for samtlige medlemmer i TONO har en nedgang på 681 kr for konserter. I året. Samme test viste at medianverdien for nedgang i kringkasting for samtlige medlemmer i TONO er 28 kr. I året.

Da er bakgrunnsvederlaget enda ikke fordelt. Nedgangene på konsert og kringkasting vil bli motvirket. Så vil det vil helt klart være noen som får mindre og noen som får mer, men for de aller fleste tror jeg forskjellen blir relativt liten.

Poenget med lov om kollektiv forvaltning – og den nye fordelingsmodellen – er at TONO skal forsøke å treffe de som faktisk har skrevet musikken det kreves inn vederlag for.

Det kan også vise seg at de som hevder «de rike vil få mer» og «forskjellene vil øke» skal få seg en overraskelse. Bakgrunnsmusikk er på ingen måte alltid hitmusikk. Mange steder spiller taffel, jazz og så videre i bakgrunnen. Poenget med lov om kollektiv forvaltning – og den nye fordelingsmodellen – er at TONO skal forsøke å treffe de som faktisk har skrevet musikken det kreves inn vederlag for.

I motsatt fall er det vanskelig å forsvare legitimiteten til hele systemet.

Stem for den nye fordelingsmodellen på ekstraordinært årsmøte i TONO

De som trodde at å stemme nei gjør at ny modell ikke blir innført vil også bli skuffet. TONO må forholde seg til loven. I motsatt fall blir TONO møtt med sanksjoner og søksmål, og kanskje mer prekært: Selskapet står i fare for å miste såkalte «high earners» – de medlemmene som tjener mest penger. Disse har kollektivt uttrykket misnøye etter årsmøtevedtaket, og truer med å bytte «TONO-selskap». I så fall svekkes TONO. Det betyr høyere administrasjonskostnader for oss alle, det betyr mindre forhandlingsmakt når avtaler skal inngås og det betyr mindre kulturelle midler.

28. august blir det ekstraordinært årsmøte i TONO. I forkant skal TONOs styre og administrasjon gjøre det vi kan for at det denne gangen blir en opplysende kampanje i forkant. Dette blir også høyeste prioritet i NOPA i august. For deg som vil vite mer håper jeg du vil sjekke ut de to siste episodene av NOPA-podden i løpet av sommeren.

Riktig god sommer til alle!

Ole Henrik Antonsen
Styreleder, NOPA