NOPAs historie

1930-tallet: Stiftelsen av Norsk Slagerkomponistforening

I 1937 hadde TONO eksistert i ni år som “Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå – TONO.” For å få utbetalt vederlag fra TONO krevdes det at man var medlem av Norsk Komponistforening, og opptak i foreningen var strengt regulert av et utvalg som vurderte “kunstnerisk kvalitet.” Dette var uholdbart for slagerkomponistene, som samme kveld stiftet Norsk Slagerkomponistforening for å kunne bli representert i TONO-systemet. De tilstedeværende konstituerte seg selv som midlertidig styre for foreningen og valgte 32 år gamle Kristian Hauger – en av datidens popstjerner med kjente låter som “Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé” – til å fungere som formann inntil en konstituerende generalforsamling.

1937: NOPA etableres 26. januar

Det var Kristian Hauger som tok initiativet til opprettelsen av Norsk Slagerkomponistforening. Han var formann og foreningens representant i TONOs styre og representantskap helt frem til 1972. Det første styret i Norsk Slagerkomponistforening besto av komponistene Kristian Hauger, Jolly Kramer-Johansen, Bjarne Amdahl, Willy Johansen og Thode Fagelund.

1939: To ny gruppeforeninger

I 1939 kom to nye gruppeforeninger til i TONO-systemet: TONOs Forfatterlag og Norsk Filmkomponistforening, som skapte et større mangfold av representasjonsmuligheter for musikkskapere i Norge.

1940-tallet: Slagerkomponistforeningen får fotfeste

Norsk Slagerkomponistforening var i etableringsfasen, og et langvarig arbeid for å bedre arbeidsvilkårene og standen til norske slagerkomponister ble satt i gang. Helt fra starten kunne foreningen skilte med flere medlemmer enn Norsk Komponistforening, selv om styret krevde at man måtte avlegge prøve for å bli valgt inn som medlem.

1947: 10-årsjubileum

I de første årene var foreningen opptatt med å beskytte nasjonale musikkinteresser under krigen og i årene etterpå. I 1947 feiret Norsk Slagerkomponistforening sitt 10-årsjubileum med en storstilt festkonsert i Samfunnssalen. Foreningen hadde på dette tidspunktet 35 medlemmer.

1949: NOPAs første navnebytte

I 1949 gjorde foreningen sitt første (av mange) navnebytter, og ble hetende TONOs populærkomponister:
“På årsmøtet i 1949 skifter man navn til TONO’s populærkomponister for å klarere å knytte foreningen direkte til TONOs virksomhet. Og de norske autorene fortsatte sitt nordiske samarbeid med søsterorganisasjonene, spesielt i Danmark og Sverige.” – Artikkelen “50 år med NOPA” i NOPAs medlemsblad 1987

1950-tallet: NOPA ble født som paraplyorganisasjon

På 50-tallet fortsatte NOPA å etablere seg i det kulturpolitiske feltet og øke innflytelsen de hadde. Kampen for rettferdig vederlag og større anerkjennelse av slagerkomponistenes arbeid fortsatte.

1957: NOPA – Norske Populærautorer

I 1957 ble TONOs populærkomponister, TONOs Forfatterlag, Norsk Filmkomponistforening og Norsk Revyforfatterforening samlet under en paraplyorganisasjon som fikk navnet NOPA – Norske Populærautorer. Dette var imidlertid ikke starten på NOPA slik organisasjonen nå fremstår, men et frampek på hvilke komponistgrupper NOPA til sist ville representere.

1960-tallet: Rettighetsforvaltning for musikkskapere

På 1960-tallet arbeidet NOPA med å sikre rettighetsforvaltning gjennom samarbeid med TONO, og styrket tonekunstnernes økonomiske rammer ved å utvikle nye vederlagsordninger og avtaler. Det var imidlertid en kamp i kontinuerlig motbakke, der forsiktige fremstøt ofte ble møtt med stor motstand i TONO-systemet.

Medlemsmassen i NOPA på denne tiden omfattet i første rekke “mannlige autorer fra Oslo og nærmeste omegn”. Det var imidlertid ikke kun mannlige autorer som preget slagerkomponistsjangeren på 60-tallet – i essayet “Kvinnelige komponister og tekstforfattere” skriver Marta Breen om de kvinnelige låtskriverne med kjente revy- og slagerlåter i tidsperioden. Både Elisabeth Granneman og Kari Diesen var store slagerstjerner som skrev eget materiale, Granneman med 60 utgitte singelplater.

1964: Nok et navnebytte

I 1964 skifter NOPA navn til Foreningen Norske Underholdningskomponister (FNUK).

1970-tallet: Politisk innflytelse og økt profesjonalisering

NOPA jobbet aktivt for en profesjonalisering av feltet. Dette arbeidet gikk i takt med den økonomiske medvinden i norsk musikkbransje, trigget av økt platesalg og en kommersiell oppsving for norsk pop og rock. Samtidig utvidet organisasjonen sine vederlagsordninger og fortsatte å kjempe for bedre arbeidsvilkår for kunstnere.

1977: NOPA feier 40 år

I 1977 fylte organisasjonen 40 år, noe som ble feiret med en NRK-overført festforestilling med KORK i Oslo Konserthus.

1980-tallet: Konsolidering og rettighetskamper

Norsk populærmusikk gikk inn i en gullalder, med norskspråklig bredde fra visekunstnere til black metal. NOPA representerte stadig nye sjangre av låtskrivere og styrket seg som medlemsorganisasjon. I 1983 ble Foreningen Norske Underholdningskomponister og TONOs Forfatterlag oppløst, og NOPA ble etablert i sin nåværende form – ikke lenger en paraplyorganisasjon, men en fusjonering av flere organisasjoner til én.

1983: NOPA etableres i sin nåværende form

I 1983 blir FNUK og TONOs Forfatterlag blir oppløst, og NOPA etableres i sin nåværende form.

1990-tallet: Internasjonalisering og digital omstilling

NOPA begynte å engasjere seg mer i internasjonale spørsmål, særlig knyttet til digitalisering. Organisasjonen knyttet tettere kontakt med europeiske rettighetsorganisasjoner for bedre å kunne representere norske tonekunstnere på det internasjonale markedet.

1993: Kunstnerleilighet i London

Årsmøtets vedtak om å skaffe leilighet i London ble realisert sommeren 1993 etter at Marie og Sigurd Jansen hadde funnet frem til en egnet leilighet i Knightsbridge.

1996: Edvard-prisen og Prøysen-prisen

Prisen Årets verk videreføres som Edvard-prise, et samarbeid mellom NOPA, Norsk komponistforening og TONO. NOPA overtar utdelingen av Prøysenprisen, som opprinnelig ble delt ut av Alf Prøysens minnefond. Du kan lese mer om Edvard-prisen og Prøysenprisen her.

1998: NOPA kjøper leilighet i Vence

Etter å ha leid en leilighet i Vence i mange år, kjøpte NOPA en annen leilighet i byen, til en kjøpesum på 1.4 millioner FRF (tilsvarer ca 1,9 millioner NOK i 1998)

1999: Bendik Hofseth blir ny styreleder

I 1999 ble Bendik Hofseth valgt som ny styreleder etter Sigurd Jansen.

2000-tallet: Tilpasning til den digitale musikkbransjen

Omstillingen til digitale plattformer og strømmetjenester gikk i rasende fart, og NOPA jobbet målrettet for å sikre rettferdige avtaler for komponister og tekstforfattere i den nye digitale økonomien. Ulovlig fildeling og piratkopiering trådte frem som et veiskille for bransjen, og NOPA startet arbeidet med å styrke opphavsretten.

2002: NOPA hadde for første gang styrelederrollen i TONO.

3. mai 2002 valgte representantskapet i TONO valgte for første gang i TONOs over 70-årige historie er en representant for populærmusikken til leder av styret. Valget valt på Morten Halle.

2005: Det første NOPA-seminaret avholdes

I januar 2005 ble det første NOPA-seminaret (tidligere Havna-seminaret) avholdt på Havna hotell i Tjøme.

2008: Ragnar Bjerkreim ble valgt som ny styreleder

Ragnar Bjerkreim ble valgt inn som styreleder etter Bendik Hofseth.

2010-tallet: Kamp for rettferdig fordeling av inntekter fra strømmetjenester

NOPA jobbet intensivt for å forbedre vilkårene for kunstnere i den nye strømmeøkonomien. Organisasjonen stod i spissen for kampanjer som #utenmusikk og tok en aktiv rolle i rettsprosessen mot The Pirate Bay. NOPA jobbet også med å få på plass en rettferdig fordeling av inntekter fra tjenester som Spotify og YouTube, og posisjonerte seg enda mer tydelig som en politisk organisasjon.

2010: Fra “opphavsmann” til opphaver

I 2010 tar NOPA og Norsk Komponistforening til orde for å erstatte begrepet “opphavsmann” med “opphaver”.

2012: NOPA feier 75 år

I 2012 feiret NOPA 75-årsjubileum, som ble markert med et omfattende program gjennom hele året. I forbindelse med jubileumsåret ga NOPA ut bøkene Sangen om Norge – Norsk populærmusikk gjennom 75 år og sangtekstboka Forfatterens historikk. Her fortsatte organisasjonen oppdraget med å synliggjøre populærkomponister i norsk musikkliv, som tidligere knapt hadde blitt dokumentert i musikkhistoriske publikasjoner.

2014: Ingrid Kindem blir NOPAs første kvinnelige styreleder 

På den ordinære generalforsamlingen som ble avholdt 10. juni ble Ingrid Kindem blir NOPAs første kvinnelige styreleder.

2015: NOPA vant rettssak – The Pirate Bay blokkeres

Den 2. september 2005 påla Oslo Tingrett de største internettleverandørene i Norge å blokkere tilgangen til The Pirate Bay og seks lignende nettsteder. Saken ble fremmet av NOPA på vegne av medlemmene, og flere andre rettighetshavere.

2016: NOPA bikker 1000 medlemmer

På styremøtet tirsdag 6. september 2016 fikk NOPA sitt medlem nr. 1000. Den heldige låtskriveren? Brynjar Takle Ohr! Samme år blir Lars Martin Myhre utnevnt til æresmedlem.

2018: Åndsverksloven trår i kraft

Et betydelig politisk gjennomslag for NOPA ble den nye åndsverksloven, som lovfestet opphavernes eierskap til sine verk og forbød uautorisert kopiering av andres åndsverk. NOPA var blant organisasjonene som utarbeidet boka Åndsverkloven 2018, et tydelig innspill som løftet opp behovene til opphavere i en digital tidsalder.

2020-tallet: Endelig rettferdig vederlag i TONO

NOPAs politiske arbeid ble enda mer fremtidsrettet, med fokus på bærekraftige arbeidsvilkår for komponister og tekstforfattere i en stadig mer digital verden. Organisasjonens samfunnsoppdrag – å styrke rettighetene til låtskrivere og komponister – ble plutselig tidskritisk da pandemitiltakene inntraff i mars 2020.

NOPA har også tatt en tydelig posisjon i debatten om kunstig intelligens og utfordringene det skaper med opphavsrett.

2020: Ole Henrik Antonsen valgt inn som ny styreleder

Ole Henrik Antonsen ble valgt inn som ny styreleder i NOPA på den digitale generalforsamlingen 25. mai.

2024: Et historisk årsmøte i TONO

I 2024 fikk NOPA gjennomslag i den 87 år lange kampen for rettferdig vederlag til populærkomponister i TONO. TONOs årsmøte vedtok en ny fordelingsmodell i august 2024 hvor vederlag skulle fordeles nøyaktig etter faktisk bruk. Nå skulle inntektene for fremført musikk gå direkte til opphaverne som hadde skapt musikken, med nye prinsipper som skulle sørge for en mer nøyaktig, rettferdig og transparent fordeling av midler.