NOPAs kommentarer til statsbudsjettet

Av Ole Henrik Antonsen

Dagen derpå har vi så godt det lar seg gjøre lest og tolket kulturbudsjettet. Førsteinntrykket er at mye er bra, noe lovende og en hel del usikkert.

Totalrammen virker umiddelbart imponerende, og vi er svært fornøyd med regjeringens nysatsinger. Faktisk er det til tider nesten som å lese NOPAs politiske program: Vi har lenge hatt likestilling på agendaen, i det siste har vi jobbet mye med mangfold.

Det er gledelig å se at budsjettet peker i samme retning, og at mangfold også skal omfatte sjanger og geografi. Kulturministeren sa i går at hele landet skal tas i bruk, vi kunne ikke vært mer enig! NOPA applauderer også økt satsing på unge talenter, styrking av Den kulturelle skolesekken og at de fleste poster er indeksregulert.

At tilskudd indeksreguleres skulle egentlig bare mangle, spesielt når det gjelder Statens stipend for kunstnere. Historien har imidlertid mange ganger vist at så ikke er tilfelle. Regjeringen skal derfor ha ros for å ha lyttet til kulturfeltets gjentatte innspill om dette.

STIMULERINGSORDNINGEN

Et av hovedbudskapene i kulturbudsjettet er å stimulere til gjennomføring heller enn å kompensere avlysning. NOPA har vært positive til ideen siden den ble presentert av kulturministeren 19. august. Vi har også levert inn forslag til hvordan stimuleringsordningen best kan treffe komponister og tekstforfattere.

En drøy uke etter at stimuleringsordningen skulle vært iverksatt, er forskriften stadig ikke klar. Det har vært mye uvisshet om hva som kommer, og vi synes det er beroligende å lese at:

Kulturdepartementets mål er å ta hele næringskjeden i bruk. Dette står i kontrast til kompensasjonsordningen for arrangører som nå fases ut. I sin første utgave skulle denne ordningen utelukkende kompensere arrangørens manglende overskudd.

Den siste uken har vi kunnet lese i Klassekampen om sjokkerende utslag av en ordning som ikke treffer. Jeg antar det strider mot alle intensjoner at en festival som er 2,6 millioner fra å gå i balanse ender opp med å ta 36 millioner norsk kulturstøtte ut av landet. Dette må vi unngå i framtiden, og derfor er det viktig at kulturministeren lytter til et samlet kulturfelt.

Les oppslagene i Klassekampen:
Ber om gigaresultater (fredag 2. oktober 2020)
Opprør mot kulturstøtte (onsdag 7. oktober 2020)

KOMPENSASJON FOR 2020-TAPENE

Opphavernes økonomi skiller seg fra resten av musikkbransjen. Komponister og sangtekstforfattere får «lønn» for sitt virke gjennom et TONO-vederlag som betales etterskuddsvis. Vederlag fra konserter, som utgjør hovedinntekten for de fleste, kommer først i september påfølgende år. Utbetalingen opphaverne fikk i september i år, ble altså tjent opp på konserter i 2019.

Siden tapene som har funnet sted i 2020 først vises på våre kontoer i september neste år, faller vår gruppe helt utenfor de generelle ordningene for næringsliv og enkeltpersonforetak som nå avvikles. Og siden rettigheter eksplisitt er utelatt fra arrangementstøtte-ordningen som nå fases ut, står vi igjen med snart ett års inntekt som ikke er kompensert. Så selv om verden som ved et trylleslag skulle være tilbake til normalen fra 1. januar, vil 2021 likevel være det verste året noensinne for mange opphavere i populærfeltet.

TONO anslo tidligere i år at opphavernes tap mellom 12. mars og 1. september ville utgjøre omlag 107 millioner. Selv om det hersker noe usikkerhet rundt estimatet, er det ingen tvil om at beløpet er betydelig. Og siden mange juleturneer nå også er avlyst, kan tapet bli enda større. NOPA har gjentatte ganger gjennom koronakrisen gjort Kulturdepartementet oppmerksom på problemet, senest i tre møter og to innspill nå i høst.

Vi har ikke funnet noe om dette i budsjettet så langt, men jeg merket meg kulturminister Rajas ord under pressekonferansen i går:

– «Dette er mitt løfte til hele sektoren: Vi i regjeringen kommer til å stille opp. Jeg kommer til å lage nye ordninger om behovet skulle melde seg. Jeg kommer til å lytte.»

– Kulturminister Abid Raja, 7. oktober 2020

Dette er et fantastisk signal som vi tar med oss videre! Det er nesten så jeg lar seg friste til å sitere et kjent NOPA-medlem:

Her kan kulturministeren rette oppatt æille feil i frå i går.

Det kan han gjøre på flere måter. Enten som en engangsbevilgning til TONO, eller ved å lage målrettede stipender til de som har lidt de største tapene. For eksempel  gjennom Statens kunstnerstipend (SKS) eller Fond for Lyd og Bilde (FFLB).

STIPENDER

Da må det imidlertid friske midler på bordet. FFLB har så vidt vi kan se bare fått en mindre justering, mens SKS som kjent har fått 100 millioner ekstra.

Det som blir interessant er hvordan de nye hjemlene skal fordeles mellom kunstnergruppene. I utgangspunktet har populærmusikk-feltet en veldig liten andel av de faste hjemlene, samtidig er vi den delen av kulturbransjen som er desidert hardest rammet av koronakrisen. Vi merket oss at kulturministeren sa at stipendene skal gå til å opprettholde produksjon gjennom krisen, og er spente på hva dette i praksis betyr.

Av de faste hjemlene har populærkomponister (herunder også tekstforfattere til musikkverk) 24 av totalt 536 arbeidsstipend og 4 av totalt 490 seniorstipend fra SKS. Dette utgjør rundt 2,7% av alle hjemlene. I den første ekstraordinære tildelingsrunden som snart skal utbetales, fikk vår gruppe 80 av 679 midlertidige stipend á 100 000,-

Denne gangen har de midlertidige stipendene «vanlig» størrelse pålydende 283 210 kr i 2021. Dette er selvsagt gledelig for de som blir tildelt stipend, nedsiden er at det blir langt færre. Om populærkomponister får samme andel som ved forrige ekstraordinære tildeling, er det faktisk bare 36 ekstra som får. Sett i lys av listen over avlyste konserter i sommer-/høst-/julesesongen, er det vanskelig å si at dette veier opp for tapene vår kunstnergruppe har hatt.

SATSE I VANSKELIGE TIDER?

På side 12 i kulturbudsjettet heter det:

Men i en uforutsigbar tid som denne kan vi ikke forholde oss passive og vente, eller handle utelukkende med et tilbakeskuende perspektiv. Blikket må rettes framover. Som samfunn vet vi ikke når verden blir «normal» igjen, ei heller om den blir det. Derfor ønsker regjeringen å se dette som en mulighet til å peke ut en retning. Ikke for å instruere, men for å inspirere.

Det er prisverdig om regjeringen vil bruke situasjonen vi står i på å satse! Og er det ett problem tiden er overmoden for å løse, er det den stadig synkende norskandelen, særlig i strømmetjenestene.

Ifølge IFPIs tall har Norge langt lavere nasjonal andel enn alle land vi liker å sammenligne oss med, for eksempel Danmark og Finland. Dette er et stort paradoks når utlandet samtidig trykker norsk musikk til sitt bryst. TONO har for eksempel aldri avregnet mer penger til norske opphavere fra utlandet enn i fjor.

NOPA har i lengre tid jobbet sammen med FONO, Gramart og Musikkforleggerne med et prosjekt som skal stimulere til mer bruk av norsk musikk (på alle språk) i Norge. Tanken er et slags Music Norway for Norge, som jobber aktivt med å plassere og profilere norsk musikk der store og små avgjørelser om hva som skal spilles tas.

Dette er prosjektert som en egen organisasjon, men kan også fint legges under Music Norway. Vi har vært i kontakt med direktør Kathrine Synnes Finnskog, som er stiller seg positiv. Forutsetningen vil selvsagt være en utvidelse av deres mandat, og at budsjettrammen økes.

Vi tror det kan være en god investering for staten, særlig om vi legger BI-utredningen Kulturdepartementet fikk overlevert i fjor til grunn. Dersom en bearbeider tallene i rapporten Hva nå? – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje kan en se at vi hadde beholdt mer enn en milliard kroner igjen i norsk musikkbransje i fjor, om vi hadde hatt samme totale norskandel som i 2011. Dette er penger som i dag går rett ut av landet, og som kunne gitt betydelige inntekter til staten.