Møt en spellemannsnominert: Knut Reiersrud

Knut Reiersrud har bergtatt publikum verden rundt i 40 år. Som gitarist, sanger og låtskriver har han vært innom mange sjangre og uttrykk. Vi ville først og fremst prate med han om det uvanlige året som er gått og den spellemannsnominerte platen som ble til i løpet av det.

Gratulerer med spellemannsnominasjonen! Plata kom i et år som har vært sprøtt for de fleste. Hvordan var det for deg?

– Jeg har hatt det veldig bra jeg! Jeg er såpass gammel at alt går bra uansett. Livet består av såpass få «x-faktorer» at jeg egentlig kan gjøre det jeg alltid har gjort, og hvis jeg ikke gjør det så går jeg bare en tur i skogen.

Men hvordan gikk albumet til?

– Det som er litt underlig er at den platen jeg egentlig skulle spille inn var en plate med Kringkastingsorkesteret, så alt ble snudd på hodet fordi det ikke var lov å sitte så tett som man trenger å gjøre i et symfoniorkester. Den platen ble da utsatt. Jeg er så heldig at jeg har mange dyktige sangere i familien, så vi lagde et familieorkester og ga ut denne platen som nå er nominert til Spellemann.

Hva med motivasjonen for å jobbe? Har du funnet den på samme sted som tidligere?

– Når vi tenker på denne platen, så er jo det noe som alltid har ligget der, men jeg har aldri tenkt på det som noe annet enn det vi holder på med i familien: å synge og spille sammen. Det er vel kanskje det intime rommet som fikk lov til å komme ut på plate som folk har reagert positivt på, så min motivasjon har vel kanskje ikke vært noe annerledes enn hvis vi ikke hadde opplevd denne pandemien. Det jeg vil påpeke er at den intime sfæren med familien har fungert som en ventil for meg da vi nesten ikke har møtt noen andre enn hverandre det siste året. Det å kunne bruke situasjonen til å gjøre noe kreativt sammen, som resulterte i denne platen, har jeg satt enormt pris på.

Jeg er så heldig at jeg har mange dyktige sangere i familien, så vi lagde et familieorkester og ga ut denne platen.

Høres jo ut som det har åpnet seg litt nye rom her. Hva har du lært som du vil ta med deg videre? 

– Godt spørsmål! Jeg tror jeg har lært om meg selv at jeg har blitt ganske tålmodig og at jeg ikke har blitt så preget av denne situasjonen. Det tror jeg selvfølgelig har noe med alderen å gjøre. Jeg har jo nettopp har bikket 60 år. Jeg tror rett og slett at jeg bare har blitt roligere og roligere, og tar derfor ting mer som det kommer.

Og til slutt: har du noen råd til andre musikere og låtskrivere – om hvordan man klarer seg i magrere tider?

– Jeg vil si til alle unge som hadde masse planer som nå bare er på vent: det kommer til å bli bedre tider. I mellomtiden, prøv å finn alternative steder hvor du kan uttrykke eller utøve musikken din. Se om du kan nedskalere for å holde den kreative fremdriften og prosessen i gang. Ting må ikke være veldig store for å ha en stor betydning,