• EN
  • Kalender 26

Disse er nominert til NOPA-stipendet

Én vinner får 40.000 kroner på by:Larm 2020.

Design uten navn (6)
De nominerte til NOPA-stipendet.

NOPA-stipendet har blitt delt ut på by:Larm siden 2014 for å hedre nye talenter. Stipendet skal gå til låtskrivere som har utmerket seg og kommer til prege musikklivet fremover. Blant tidligere vinnere finner vi blant annet Aurora Aksnes, Dagny Sandvik, Rémy Malchère og Edvard Smith (brenn.) og Kacper Tratkowski (Safario).

Årets jury består av Stine Andreassen (juryleder), Lil Halima, Pasha Nadjafi og Pål Vindenes. Vinneren får 40.000 kroner utdelt på by:Larm 2020.

De nominerte er

BRIGT

Påvirkning fra Beethoven og Beatles fikk Brigt til å ta en digital helomvending. 20-åringen så seg lei på å stirre på skjermen med firkantede øyne og finpusse på den samme beaten om igjen. Han skrudde av datamaskinen, plukket opp instrumenter – og så klaffet det. Lydbildet er rikt og referansetungt: 70-tallspop med tydelige toner av inderligheten til gammel soul og rytmeteften til gammel disco. Hundre prosent hjemmelaget, med alle instrumenter spilt av Brigt selv og produksjonsjobben likeså.

COMBOS 

Straks demojuryen satt på låtene til kruttønna Combos, var det som om en bisverm ble sluppet løs i forsamlingen: trønderne serverer aggresjon med retning i form av kraftfull punk. Tross sin hardhet er ikke Combos fremmede for en dans. Riff avløser hverandre rundt hver sving i låter som gir deg en ny vri å digge til omtrent hvert femte sekund. Over gitarinfernoet ligger vokalen til Axel Møller Olsen, som på anarkistisk vis både snakker, rapper og kjefter om apati, popkultur og nihilisme, med «Sushiramenbruceleewutangclan» som et tekstlig høydepunkt. I løpet av sitt første leveår har Combos utmerket seg på festivaler som Trondheim Calling, Camp Øya, Malakoff, Fjellparken og Pstereo, for å nevne noen.

DANIEL OBEDE

Siden Daniel Obede i det stille slapp en freestyle på Instagram-kontoen sin mot slutten av 2018, har en virvelstrøm av oppmerksomhet dannet seg rundt rapperen fra Oslos østkant. Freestylen passerte 100 000 visninger, mens Daniel trakk seg tilbake og jobbet videre med musikken – pluss litt «stress med skole», som 17-åringen så treffende sa det i intervju med 730.no.

I juni var det sommerferie, og musikkvideoen til Daniels nye låt «Få det til» dukket opp på Youtube. Seertallet står i skrivende stund på 124 000. Den dagsferske videoen til «Ikke gå dit» har for tida 500 visninger i timen.

DAUFØDT

Blant Norges mest hardtslående rockere om dagen finner du den unge firerbanden Daufødt! Sjangermessig setter sørlandsbandet inn støtet midt mellom kjeftende punk og refrengkåt rock, og førstesingelen «Forbudte frukter» viser vei mot framtiden.

Tekstene til vokalist Annika bærer preg av oppveksten i Norges frikirkelige mekka, Flekkerøy: her rettes anklagende pekefingre mot pietistiske bedehus i det ene øyeblikket, før hun i neste øyeblikk disker opp med linjer som feirer friheten i utenforskap.

DEATH THRONE

Death Throne plukker ut de beste elementene fra hardcore og metal og slår det sammen til en kraftpakke av lyd. Miksen har allerede gjort Bergensbandet bemerket blant fans av det hardere sjiktet av hardcore, og navnet på EP-en Evasive Gestures står i kontrast til moshpittene som disse låtene genererer på bandets konserter.

DONI MULA

Det er langt imellom de polariserende artistene i Norge, men den kosovoalbanske Sandefjord-rapperen Doni Mula er blant dem. Hans brutalt direkte og grafiske gangstarap fra livet i det han kaller «sjelfangerbyen» har truffet blink hos fascinerte rap-kjennere og lojale fans på den ene siden, men forarget lokalaviser og representanter fra offentligheten på den andre.

Selv insisterer Doni Mula på å fortsette å rappe om livet på skråplanet, «både de gode og de dårlige sidene», og musikken gir gjenklang hos stadig flere: singelen «Wallahi» har 250 000 strømminger på Spotify, og sammen med en EP og fem andre singler i 2019 har Doni satt et tydelig preg på året. Man går ikke apatisk fra en Doni Mula-konsert, og by:Larm 2020 står for tur.

DRITTMASKIN

Drittmaskin slapp debutalbumet Sosial Prolaps etter fem lange år inn og ut av studio og øvingslokale om hverandre. Man skulle kanskje tro at det var lang tid å bruke på et album som i bunn og grunn er punk, men lydbildet til bandet har modnet godt med tiden. Drittmaskineriet er krydret med innslag av death metal, thrash og hardrock, i tillegg til at tekstene på sognamål etter sigende har hentet stor inspirasjon fra mer klassiske fortellere som Joni Mitchell og Bob Dylan.

Drittmaskin i levende format er en audiovisuell pakke der vokalist Grindadrap utagerer og medriver publikum på toppen av et blodtight band. Vær klar for en overhaling!

DWAAL

Dwaal overvant by:Larms demojury med sin selvsikre krysning av gammel doom og nyere grener på metal-treet, som sludge og post-metal. Oversatt til lekmannsk byr altså Dwaal på en massiv, transeinduserende storm av lyd i den mørkere enden av spekteret. Det er storslagent og mektig, men det kan også være minimalistisk og følsomt.

En gang i løpet av vinteren 2019-2020 kommer endelig debutalbumet til Dwaal etter flere år med livespilling, og by:Larm 2020 er neste stasjon.

FROM SCRATCH

Da From Scratch startet opp i 2015, besto bandet av fire kvinner uten noen form for band- eller instrumenterfaring. Alt de hadde var mammas LP-samling og pappas kassegitar å gå ut i fra.

Det skulle vise seg å være mer enn nok. Med Ada på keys midt på scenen, bassist Alma og gitarist Susanna på flankene, og trommis Hedda trygt i ryggen, står From Scratch fjellstøtt med beina planta i grunge, tilsatt 80-tallsindie med tydelige gjenskinn fra plekterbrettet på gitaren til Johnny Marr. Vi elsker det!

JUNI HABEL

I blant dukker det opp artister som, kun utstyrt med akustisk gitar og sine egne stemmer, tar lytteren fullstendig på senga. Redskapene er vi godt kjent med, men likevel kan det som kommer ut av høyttalerne være noe helt for seg selv.

Opplevelsen med Juni Habel var omtrent slik for demojuryen til årets festival. Juni henter inspirert av andre artister som får mye ut av lite, som Joni Mitchell, Jessica Pratt og Joanna Newsom. Den varme og såre vokalen støttes opp av utforskende, forlokkende folk-gitarspill.

KANAAN

En konsert med Oslobaserte Kanaan er en seanse med psykedelisk ladet krautrock. Rytmene virker som om de står stille mens de samtidig beveger lytteren videre og videre inn i et nærmest hallusinerende landskap – godt hjulpet av gitarmelodier man blir hekta på.

Foruten konserter på Oslo-scenene Blå og Kafé Hærverk, har Kanaan nettopp vært på toukers Europaturné og trollbundet kontinentets klubber. Med by:Larm 2020 håper vi å bringe en av Norges beste rocketrioer ut til et enda større publikum.

KAROLINSKI

Karolinski slapp debutalbumet i desember 2018 på eget selskap, og flyttet til Oslo måneden etter. Siden det har hun spilt over 40 konserter, men fordypningen i eksperimentell electronica begynte mye tidligere i livet. Allerede som sjuåring surfet hun rundt på Napster og lagde egne spor med temmelig bokstavelige titler, som «dreaming of flying all the time».

Intuisjonen og utforskertrangen fra barndommen lever i beste velgående hos Karolinski den dag i dag, og det er noe herlig fritt, vidsynt og utagerende med konsertene hennes. Kall det en iskald naturromantisk atmosfære som rokker ved et kaldt, urbant techno-fundament.

KONGLE

Kongle har ulmet i den bergenske undergrunnen de siste årene, men har sakte men sikkert eset opp fra de regntunge gatene med sin psykedeliske poprock. Oppmerksomheten og etterspørselen etter mer har økt i takt med stadig flere og bedre konserter, deriblant som oppvarmer for tidligere by:Larm-kjenninger som Broen, De Underjordiske og Electric Eye.

Med fersk debutplate tar Kongle nå fatt på veien, med by:Larm som døråpner ut til nye diggere av en dose ekte utsvever-rock med erkebergensk vokal.

L.U:N.A

L.U:N.A, alias Mia Roussel, er siste skrik fra Bergens hiphop-undergrunn, men har ikke bare sjangerrøttene sine i denne delen av byens musikkmiljø. Den bergenske pop-arven, som i stor grad har preget norsk musikk de siste fem årene, spiller også en stor rolle i 19-åringens uttrykksfulle musikk.

L.U:N.A har broren Leo med seg i produsentrollen, og sammen skaper de et møte mellom den tidvis mollstemte og eksperimentelle delen av bergensk hiphop og episk, livslysten pop.

NATNAEL

Stemmen til etiopiskfødte Natnael har vært en godt bevart hemmelighet i hovedstadens kjellerstudio en stund, som den siste tiden har boblet opp fra dypet gjennom gjesteopptredener på låter av Philip Emilio, Cezinando og Arif, for å nevne noen.

Endelig tar Natnael steget ut i rampelyset for egen maskin, og 24-åringen fra Romsås jobbet i et år med uttrykket før han nå slår til med ærlig, storslått R&B. På by:Larm 2020 står Natnael fremst på scenen og med eget navn i ryggen!

NAVIAN

Navian er et splitter nytt tilskudd til det norske rockekartet, som trass kort fartstid satt demojuryen i sving. Deres instrumentelle trio-anslag preges av vekslende tempo, brå skifter i både takt og stemning og en fordomsfri plukking fra hyllene til prog, metal, impro, til og med litt spillmusikk her og der.

OBERST

Hardcore-metall-bastarden Oberst byr ikke uventet på temmelig tung materie: raske riffparti mot seige sludge-lydspor som får apokalypsefrykten til å bre om seg. Dette er musikk for de store stemningsutbruddene, om det så er sinne, frykt, dødsangst eller håp.

Oberst har vært en gjenganger på norske klubbscener dedikert til gitarens mer nedstemte stier, noe som med tiden har gitt dem oppmerksomhet hos norske og internasjonale metalkjennere. Nå er bandet beredt på å ta steget ut av undergrunnsgjørma og inn i massenes bevissthet.

OPROFESSIONELL

Oprofessionell er siste skrik i Uteklubb-paraplyen og første utgivelse på plateselskapet UTE.REC. Hint av trance og breakbeats forenes med pop-frierier for et, ja, befriende uttrykk som setter både sansene og dansegulvet i sving.

Etter utgivelsen har Oprofessionell spilt sett i København og Berlin, foruten sporadiske klubbkvelder på byen her hjemme. Vi er glade for å legge til by:Larm i Oprofessionell-porteføljen!

PORTO GEESE

Det splitter nye bandet Porto Geese har ikke gitt stort sett mer lyd fra seg enn noen få konserter og et inni granskauen dystert og støyete uttrykk, som sender tankene tilbake til 80-tallets støy- og deathrock-scener. Ispedd litt improvisering er dette lyden av en «nesten fatal ferie i Portugal», om vi skal tro bandet, og det er det ikke så vanskelig å gjøre i dette tilfellet.

Obligatorisk oppmøte om du liker det høyt, farlig og fullstappet av forvrengt gitar.

SEI SELINA

Sei Selina fikk i tidlig alder et godt forhold til penn og papir. Det ble en form for terapi som utviklet seg til å bli inngangsdøren til låtskriving.

Med Sierra Leonsk høvdingblod fra fars side og en norsk mor, beskriver 20-åringen barndomshjemmet på utsiden av Oslo som et realistisk møte mellom to kulturer i Norge; bevegelse, kreativitet, lidelser og kjærlighet. I bakgrunnen var det alltid en boombox som spilte av soul, hip hop og R&B, og en far som spilte vest-afrikanske trommer. Dette ble naturlig nok elementer som filtrerte seg inn i Sei Selinas musikkhjerte, og noe vi vil bevitne på by:Larm 2020.

UNGANISHA

Unganisha er resultatet når en tradisjonsmusiker fra Kenya og en eksperimentell elektronisk kunstner fra Norge møtes. Sammen bruker Labdi og Bernt Isak bruddstykker fra to kulturer som byggeklosser for å skape et nytt, kulturelt resyntetisert uttrykk, og er kontinuerlig på jakt etter nye fusjoner mellom østafrikansk tradisjonsmusikken og vestlige samtidsuttrykk.

ZEE

Gjennom oppveksten i et tradisjonelt marokkansk hjem, ble Zineb Bensoudas artistkarriere skapt gjennom hennes interesse for musikk og kunst.

Zee henter inspirasjon fra hvordan kulturer fra hele verden møtes i hjembyen Oslo. Med inspirasjon fra rytmer som stammer fra alle hjørner av kloden, har Zee funnet sin egen signaturlyd.