Takk for meg!

Kjære NOPA-medlemmer!

På en måte virker det som i går at jeg ble valgt som styreleder i NOPA. Samtidig kjennes mai 2020 – pandemiens hvetebrødsdager – som fjern fortid.

NOPA og resten av kulturlivet var kastet inn i politiske kamper vi ikke var rigget for. Vi kjempet for kompensasjonsordninger, inntektsgrunnlag og forståelse for at kultur faktisk er noens levebrød.

Lite visste vi om hva som ventet, eller hvor lenge det skulle vare, da vi denne våren arrangerte NOPAs aller første digitale generalforsamling. Bare styret og noen få fra administrasjonen var fysisk til stede i Marmorsalen på Sentralen.

«La aldri en god krise gå til spille.»

Det ligger mye klokskap i Winston Churchills velkjente sitat. Selv om situasjonen rundt pandemien var krevende å håndtere, lærte vi utrolig mye. For det første hvor mye det å dele kulturopplevelser med andre faktisk betyr. Da muligheten forsvant over natten, og ble borte lenge, oppdaget langt flere enn oss i bransjen hvilken plass musikken har i våre liv. Pandemien lærte oss også kraften i å stå sammen. Da et helt kulturfelt jobbet for felles mål og sto opp for hverandre, flyttet vi fjell. NOPA klarte å få gjennomslag vi aldri hadde vært i nærheten av tidligere.

Situasjonen var ekstraordinær. Pengene satt løsere. Men resultatene kom fordi vi gjorde jobben.

Denne perioden demonstrerte også til fulle hvor mye mer myndighetene vet om aktører de finansierer, enn de øvrige. Ikke så rart egentlig, å være på statsbudsjettet betyr nødvendigvis mange flere årlige kontaktpunkter med både bevilgende politikere og embetsverk. Det å se bildet så tydelig var likevel en overraskelse, og ble en oppvåkning i organisasjonen. Sett i bakspeilet tenker jeg derfor på disse årene som et gjennombrudd for vårt politiske arbeid.

Med nyvunnen kompetanse, la vi om vår tilnærming mot myndigheter og beslutningstakere. Vi bestemte oss for at NOPA må synes mer, ta større plass i ordskiftet, bruke nettverkene våre bedre – nasjonalt og internasjonalt – og søke posisjoner der vi kan være med å påvirke beslutninger. Vi la også en plan om å markere NOPA som en tydelig, faglig ressurs, som politikere, media og andre ville etterspørre og lytte til.

Alt dette er møysommelig og tidkrevende arbeid. For mens store kriser kan få politikken opp i sonisk hastighet, er det normale sneglefart. Gjennomslagene kommer sent, stykkevis og gjerne etter at det er lagt ned svært mye innsats. Et eksempel er DSM-direktivet, som nå ligger i Stortinget for behandling. Direktivet ble endelig vedtatt i EUs organer i 2019. Når det blir norsk lov (sannsynligvis i 2027), er det mer enn 13 år siden NOPA første gang reiste til Brussel og ECSA, for å være med å påvirke hvordan direktivet skulle utformes.

For å lykkes med de store politiske sakene, kreves det nesten alltid systematisk og nitid arbeid over lang, lang tid.

I 2026 lever nesten alle i verden med mer usikkerhet enn på lenge. For oss musikkskapere er ikke dette nytt, «trygghet i hverdagen» har aldri vært normalen. Vi er vant til å måtte klare oss selv, og ordne opp på egen-hånd. Likevel er mange av dagens utfordringer av en karakter som ikke lar seg løse for enkeltindivider. Jeg tror dette er årsaken til at mange søker å være en del av et fellesskap som NOPA. For å kjenne at man ikke er alene, og for å vite at noen «har ryggen din».

I løpet av min tid som styreleder har NOPA gått fra om lag 1200 til nesten 1700 medlemmer. 40 prosent økning i løpet av en så kort periode er ganske heftig. Jeg tolker det som at NOPA oppleves relevant der ute. Jeg tror også det gir en «positiv loop» og at medlemsveksten i seg selv forsterker den politiske relevansen:

Jo flere vi er, desto sterkere står vi. Jo større mangfold vi rommer, desto kraftigere blir NOPA-stemmen.

Flere erfaringer og perspektiver er utelukkende positivt. Samtidig må vi være bevisst på at det også kan gi større interne meningsmotsetninger.

I vår nye strategi har styret derfor valgt å spisse organisasjonens innsats mot NOPAs kjernesaker. Jeg tror det er en god måte å holde retning – uten å miste bredde.

Så vil jeg samtidig si at jeg synes vi så langt har håndtert det stadig økende meningsmangfoldet på en god måte. Det skal dere medlemmene ha en stor del av æren for. NOPA har i mange år hatt en raus og inkluderende organisasjonskultur, som mange andre misunner oss. Den må vi ta vare og bygge videre på.

Jeg er ganske sikker på at NOPAs arbeid vil bli enda viktigere for medlemmene i årene som kommer. Og jeg både håper og tror utviklingen av en skarpere og mer målrettet organisasjon, som representerer enda flere, vil fortsette med full styrke. For slik har det vært helt siden jeg ble medlem i 2001.

Det har vært en stor ære å få være styreleder i NOPA. Jeg er dypt takknemlig for å ha fått representere alle dere flotte folk i seks år, og vil benytte anledningen til å takke hver og én jeg har fått jobbe med gjennom denne perioden: Styremedlemmer, tillitsvalgte og alle samarbeidspartnere. Særlig vil jeg takke NOPAs f antastiske administrasjon, som ivaretar oss tillitsvalgte og medlemmer på aller beste måte!

Jeg leverer nå stafettpinnen videre, og ønsker masse lykke til ny styreleder og nytt styre i det viktige arbeidet dere skal gjøre!

Jeg skal heie fra sidelinja, og ønsker NOPA alt godt i fremtiden. Takk for nå, og takk for meg.

Ole Henrik Antonsen Avtroppende styreleder, NOPA