Tilbake til Forsiden Siste nytt NOPAs arbeid
Statsbudsjettet 2024
Fredag ble forslag til nytt statsbudsjett lagt fram. Det må sies å inneholde få overraskelser. I et valgår er det gjerne slik at de gode nyhetene lekkes før valget, mens de dårlige holdes tett til budsjettdagen i oktober. For kultursiden var det heldigvis ikke noen skjelett av større betydning i skapet.
Det er imidlertid liten grunn til å sprette champisen for det kulturministeren omtaler som «tidenes største kulturbudsjett». Målt i kroner har hun selvfølgelig sine ord i behold, men det er likevel billig retorikk: I en økonomi som stadig vokser, vil nesten en hvilken som helst minister, i et hvilket som helst departement, i en hvilken som helst norsk regjering, alltid kunne hevde det samme. Det er svært sjelden at budsjettet til et helt departement krymper i antall kroner fra ett år til et annet.
REALVERDI
I realverdi kan fasit bli annerledes. Finansdepartementet legger til grunn en kalkyle med prisstigning på 3,8% i 2024. Det er det laveste jeg har sett av noen økonomiske fagmiljøer, Norges bank opererer for eksempel med et anslag på 4,8%. Hvis Ida Wolden Bache & co får rett, og hvis lønningene stiger mer enn finansdepartementet legger til grunn (hvilket de fleste økonomer tror), rekker ikke budsjettet til institusjonene så langt som det var tenkt. Dette skjedde både i fjor og i inneværende år. Uten tilleggsbevilgninger må institusjonene over på sparebluss, og dette vil nesten garantert gjøre seg utslag i en svekkelse for det frie feltet og kunstnerøkonomien. Stikk i strid med hva regjeringen har signalisert at de ønsker.
KUNSTNERSTIPEND
Apropos kunstnerøkonomi: Regjeringen sier de vil bedre kunstnerøkonomien, og hovedgrepet er en økning på 20 millioner til Statens kunstnerstipend. Midlene skal justere et vanlig arbeidsstipend fra ca 299 000,- i 2023 (ikke 229 000,- som det feilaktig står i budsjettdokumentet) til ca 318 000,- i 2024. Og opprette 44 nye hjemler for kunstnerstipend.
Det er bra, men jeg finner det vanskelig å kalle dette en satsing på kunstnerøkonomien, som vi hørte på pressekonferansen til kulturministeren. I Kunstnernettverkets 19 organisasjoner er det mer enn 30 000 medlemmer, som stort sett er profesjonelle kunstnere. Alle disse kan potensielt søke på Statens kunstnerstipend, og da er 44 hjemler ganske lite å skrive hjem om.
Vi kan bruke vår egen gruppe – populærkomponister – som eksempel: For tiden har vi 32 hjemler. Disse skal dekke en gruppe kunstnere bestående av 1500 NOPA-medlemmer, 450 NOPA-tilknyttede – og kanskje enda noen hundre som ikke er organiserte. Det er ikke godt å si hvor mange av de 44 nye hjemlene vi blir tildelt (dette bestemmer SKS-utvalget i Kulturdirektoratet), men mange blir det ikke.
SATSING PÅ KUNSTIG INTELLIGENS?
Denne høsten har det vært mye snakk om kunstig intelligens og rettigheter. NOPA har vært tydelige på at vi mener regjeringen ikke gjør nok for å sikre kunstneres og andre rettighetshavere i møte med de store teknologiselskapene. Regjeringen har kontret med en milliardsatsing på KI, som også skal gjelde kunst og kultur.
Det er imidlertid svært vanskelig å se denne satsingen i budsjettdokumentene. Kommunal og distriktsdepartementet er utpekt som organisator for digitalisering. I deres Kapittel 1 Satsningsområder skriver de først nesten to tette A4 sider (1392 ord) om digital infrastruktur. Dette kan litt overordnet oppsummeres i «viktigheten av bredbånd til distriktene». Og det er naturligvis veldig viktig. Likevel kan man undres over prioriteringene når følgende tekst er det eneste jeg har funnet om KI:
“Samstundes vil regjeringa følgje med på utviklinga i internasjonalt regelverk, mellom anna knytt til kunstig intelligens (KI). Regjeringa er opptekne av at KI-reguleringa frå EU blir tatt inn i norsk lovverk snarast råd.”
188 ord der altså, fra departementet som er ansvarlig for ny nasjonal digital strategi. Det vitner ikke om en regjering som satser på kunstig intelligens, som de selv hevder.
SOSIALE RETTIGHETER FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE
De aller fleste kunstnere har organisert virksomheten sin som selvstendig næringsdrivende. Mange var derfor spente da regjeringen i Hurdals-plattformen skrev: «regjeringen skal utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivande» I budsjettforslaget for 2024 er dette redusert til «vurdere utvalde problemstillingar knytt til sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar sine sosiale rettar.»
Regjeringen planlegger tidligst å gjøre noe i statsbudsjettet for 2025, som er skuffende for mange av NOPAs medlemmer.
BRYTER STØRE-REGJERINGEN SITT LØFTE OM 1% TIL KULTUR?
Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering gjennomførte gjennom sin regjeringstid et kulturløft, som blant annet kulminerte i at 1% av statsbudsjettet gikk til kulturformål i 2013. Gjennom Erna Solbergs åtte år ved makten sank denne andelen noe, og et av de viktige valgløftene til de rødgrønne i 2021 var et nytt kulturløft. Og: Ikke bare skulle 1% av statsbudsjettet igjen gå til kultur, nå skulle også mesteparten av midlene gå til kulturelt innhold. Ikke bare praktbygg over det ganske land, som Stoltenbergs kulturløft ble anklaget for å ha resultert i.
Da Hurdalsplattformen ble lansert var da også første kulepunkt under kultur:
“Regjeringa vil gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til éin prosent.”
Selv om lovnaden ikke var tidfestet utløste den jubel i kultursektoren. Men kanskje vi jubla for tidlig. For tall fra Creo viser at andelen som går til kultur har sunket i alle tre statsbudsjettene regjeringen Støre har lagt fram:
Man startet på 0,883% for 2022, som var en nedgang fra Solberg-regjeringens salderte 2021-budsjett (også når korona-støtte var trekt ut). I inneværende år sank dette til 0,869% og nå foreslås 0,846% til kulturformål for 2024.
Regjeringen Støre har altså ikke nærmet seg 1%-løftet fra Hurdal i noen av sine budsjetter, men beveget seg stadig lengre bort.
Til forsvar for regjeringen kan man innvende at verden har endret seg mye siden regjeringserklæringen ble lagt frem. Det har brutt ut krig i Europa, det er strømkrise, dyrtid og så videre.
Samtidig er det når tidene er som mørkest at folket trenger kultur.
Det er også verdt å minne om at det ferske budsjettet er mer oljesmurt enn noen gang, i tillegg til at Støre-regjeringen har gjort den største økningen av skatter og avgifter i moderne tid.
Dersom det med alle disse økningene ikke finnes handlingsrom for å innfri løftet til kultur nå, når skal det eventuelt skje?
HAR DU INNSPILL VI BØR TA MED OSS?
NOPA vil i de kommende dagene bruke tid på innspill til de ulike komitehøringene på Stortinget. Vi håper å få delta i flere av disse, og vil legge ut de ulike høringsinnspillene etter hvert som de er klare.
Ta gjerne kontakt om du har noe på hjertet som NOPA bør være spesielt opptatt av i våre innspill til statsbudsjettet.
Sjekk også ut siste episode av NOPA-podden, der vi diskuterer statsbudsjettet 2024.
