Politiske saker

Komponister og tekstforfattere får sin inntekt når musikken og teksten de har skrevet spilles. Det er derfor avgjørende at det norske repertoaret brukes og at forretningsmodellene er bærekraftige. NOPA arbeider aktivt for tiltak som kan bedre andelen av norskskapt musikk i alle sammenhenger.

NOPA ønsker:

• et eget «opplysningskontor» for norsk musikk, som aktivt løfter fram norsk musikk.
• at det stilles krav om norsk musikk i tilskudds- og incentivordninger for scenekunst, film, TV-produksjon, dataspill og andre audiovisuelle produksjoner.
• at allmennkringkastere på radio spiller minst 40 prosent norsk musikk, på alle kanaler.
• at musikk og sang får større plass i skolen. Læreplanen må spesifisere at musikk og sangtekst, skapt av et mangfold av norske opphavere, er en sentral del av vår felles kultur og kulturarv.

Gjennom de siste tiårenes digitalisering har opphavsretten blitt satt under stadig større press. I møte med kunstig intelligens ser vi at rettigheter opphavere har hatt siden boktrykkerkunstens barndom, og som er nedfelt i FNs menneskerettigheter, settes i spill. Derfor er det svært viktig at nasjonalt og internasjonalt lovverk gjennomgås og tilpasses, slik at opphavsretten og andre vern består etter intensjonen bak lovverket – også i møte med ny teknologi. Dette må i stor grad sikres gjennom internasjonalt samarbeid, der NOPA mener Norge har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle.

NOPA ønsker:

• en gjennomgang av nasjonale og internasjonale lovverk, med nødvendige tilpassinger slik at opphavsrett og andre vern består etter intensjonen i møte med ny teknologi.
• at Norge tar en aktiv rolle i internasjonalt arbeid med regulering av kunstig intelligens, der interessene til rettighetshavere til treningsdata må stå sentralt.
• at opphavsrettens prinsipper ikke skal «snus på hodet» gjennom reservasjonsordninger somDSM-direktivets artikkel 4 legger opp til.
• utreding av nye nærstående rettigheter, slik man har fått ved tidligere teknologiske gjennombrudd (film, kringkasting og innspilt musikk).
• at det fortsatt må være en selvfølge at alle som benytter rettighetsbeskyttet materiale (også som treningsdata til KI) må ha tillatelse fra rettighetshaver, og eventuelt inngå lisens om slik tillatelse gis.
• at kunnskap om opphavsrett må bli en naturlig del av undervisningen i skolen.

Det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for de som skriver musikk og sangtekst. Nesten samtlige av NOPAs medlemmer er selvstendig næringsdrivende, og mange har det som kan betegnes som lappeteppeøkonomi. NOPA mener at de spesielle forutsetningene kunst–og kulturarbeidere arbeider under, krever egne særordninger, slik man har for eksempel i primærnæringene. 22 av medlemslandene i EU har, eller er i ferd med, å innføre egne kunstnerlover, som regulerer slike særordninger.

NOPA ønsker:

• en egen kunstnerlov med særordninger for selvstendig næringsdrivende innenfor kunst og kultur.
• rett til 100 prosent sykepenger fra 17. dag for selvstendig næringsdrivende.
• bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende kunstnere de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning.
• en inntektssikringsordning, tilsvarende dagpenger, for selvstendig næringsdrivende kunstnere som tar hensyn til kunstnerøkonomien.
• lik opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig om man er selvstendig næringsdrivende, frilanser eller arbeidstaker.
• utredning av minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.
• opptjening av tjenestepensjon på statens kunstnerstipend.
• en egen NAV-enhet spesialisert på kunst- og kulturbransjen.

Som de fleste interesseorganisasjoner arbeider NOPA for at de vi representerer – altså låtskrivere, komponister og tekstforfattere – skal ha best mulig rammevilkår. En viktig del av disse er det offentliges virkemiddelapparat, som for musikk–og kulturbransjen i hovedsak er delt mellom Kulturdirektoratet og Innovasjon Norge. Mange i populærmusikkfeltet, også blant NOPAs medlemmer, opplever å falle mellom to stoler. De kan anses som for lite «kunstneriske» hos Kulturdirektoratet, samtidig som de ikke er kommersielle, store, eller «nyskapende» nok for Innovasjon Norge. NOPA arbeider for at dette «gapet» i virkemiddelapparatet skal tettes.

Et annet viktig rammevilkår er merverdiavgift på vederlag. Dette var bestemt innført i Norge fra 1. januar 2022, men ble midlertidig avblåst 22. desember 2021. Siden har situasjonen vært uavklart, som er uholdbart. Både for den enkelte opphaver og for samvirket TONO – som i seg selv er et viktig rammevilkår for norske opphavere.

NOPA ønsker:

• at populærmusikkens status i Kulturdirektoratet og annet offentlig virkemiddelapparat må heves og at tilskuddsordningene reflekterer dette.
• at offentlige tilskudd til musikk i større grad fordeles på en representativ måte.
• generelt et større mangfold i tildelinger til musikk fra Kulturdirektoratet og Norsk kulturfond, i tråd med politiske signaler direktoratet har fått i tildelingsbrev senere år.
• flere statlige arbeidsstipend og økt stipendandel til populærkomponister og tekstforfattere.
• at fond for lyd og bilde styrkes.
• en reell satsing på kultur som næring. Kulturkompetansen må økes i Næringsdepartementet og Innovasjon Norge, og næringskompetansen må økes i Kulturdepartementet.
• at mva-situasjonen for vederlag av‑klares. Ulike aktører må ha like vilkår, uavhengig av organisasjonsform.

** Kreativ næring er generelt preget av mva-kaos, der noen er på innsiden og andre på utsiden av regelverket. NOPA støtter bransjens ønske om «kulturmoms» med lav sats, etter modell fra Sverige.

NOPA har lenge jobbet for likestilling og økt mangfold i musikkbransjen, og var med på å etablere Balansekunst. For å ha en god representativ bredde i organisasjonen, som ikke bare gjenspeiler populærmusikkfeltet, men bidrar til å videreutvikle det, jobber vi kontinuerlig for å rekruttere det vi mangler av mangfold i foreningen.

NOPA ønsker:

• et mer mangfoldig og inkluderende musikk- og kulturliv.
• statistikk og analyse av representasjon og mangfold i kulturlivet.
• balansekunst må forbli en ressurs for kulturfeltet, og fortsette med å fremme likestilling, forebygge trakassering og skape et mer inkluderende og mangfoldig kulturliv.
• tilskudd til kompetanseheving i mangfoldsledelse.
• tilrettelegging av ordninger som ivaretar en god psykisk helse også for selvstendig næringsdrivende.

** NOPAs mangfoldsdefinisjon

Mangfold i NOPA er summen av synlig og usynlige erfaringer, kulturer, språk, perspektiv, evner og talenter. Disse kan bestå av musikalske sjangere og deres subkulturer, geografisktilhørighet, sosial bakgrunn, livssyn, utdanning, alder, kjønn, etnisitet, legning og funksjonsevne.

NOPA er opptatt av at det grønne skiftet skal gjennomføres i musikk-og kulturbransjen, og ønsker å bidra til at klimakompetansen i kultursektoren øker. I et bærekraftig samfunn er det viktig å anerkjenne kulturens endringskraft, samfunnsansvar og sosiale rolle.

NOPA ønsker:

• at det tilrettelegges for at kulturarv, kulturelle praksiser og rettigheter ivaretas og utvikles i et bærekraftig perspektiv.
• at det stimuleres til at kunst og kulturfeltet kan øke sin kunnskap og kompetanse og skape handling for bærekraft, klima og miljø.
• at det etableres incentivordninger som legger til rette for miljøvennlig reisevirksomhet, slik at CO₂-utslipp fra kunst og kulturfeltet reduseres.