NOPAs innlegg i høring om ny åndsverklov

Bilde på forsiden: F.v. Tove Bøygard, Ingrid Kindem, Arild Grande (familie- og kulturkomiteen), Svein Harberg (leder av familie- og kulturkomiteen) og Hans Ole Rian (MFO).

Her kan du lese styreleder Ingrid Kindems innlegg fra høringen. Vi gjør oppmerksom på at teksten er skrevet for å bli gjengitt muntlig.

NOPAs 1032 medlemmer sørger for musikk til TV-produksjoner og spillefilmer, musikk som løfter historiene fremover og langt utover Norges grenser. Gjennom 80 år har medlemmene våre levert musikk til konserter og festivaler, til amatørmusikklivet. Våre sanger synges i klasserom, i bryllup og begravelser.

Digitaliseringen og et globalt marked har utfordret musikkfeltet i mange år. Det er et betydelig press på antallet inntektsstrømmer vi har tilgang til. Dette er uheldig, ikke bare for oss som lager musikken, men også for oppdragsgiverne våre og ikke minst publikum. Åndsverkloven må sette oss i stand til å levere norsk musikk også i fremtiden. Det å ha kontroll over forvaltningen av egne verk over tid, er helt nødvendig for å sikre dette.

Når departementet nå innfører visse innskrekninger i opphavernes rettigheter, slik at åndsverk kan brukes der det er rimelig ut fra samfunnsmessige hensyn, svekker de egentlig opphavernes muligheter til å få betalt ved tilgjengeliggjøring av sine verk.

Det er særlig tre punkter vi vil trekke frem:

• Rett til navngivelse
• Klasseromsdoktrinen
• §71

Rett til navngivelse

NOPA vil opprettholde vårt tidligere forslag om å fjerne formuleringen ”slik som god skikk tilsier” i navngivelsesretten i §2-3. Det er unntaksvis at man ser kreditering av opphaver på YouTube eller i strømmetjenester! De store pengestrømmene følger krediteringen – nye jobber genereres av at man vet hvem som har laget musikken og tekstene.

Klasseromsdoktrinen

Slik vi ser det er det helt urimelig å skulle definere klasserommet som en privat arena. Ikke bare vil det frarøve opphavere nok en kilde til inntjening, men det vil også medføre en vridning av finansieringen av undervisningssektoren – plutselig er det kunstnerne som finansierer innholdet til skolene. Kommunene er nok veldig glade for det forslaget. Dette bør falle på sin egen urimelighet. Vi er selvsagt for at enhver elev og student i Norge skal ha tilgang til norske åndsverk, men kunstneren skal åpenbart kompenseres for bruken. Vi støtter NORWACO, KOPINOR og Rettighetsalliansens innspill i denne saken.

§71

Våre medlemmer er frilansere. Det har vært mye snakk om balansen mellom rettighetshavernes interesser på den ene siden – og brukernes og allmenhetens interesser på den andre siden.

Og jeg må si vi er litt forundret over at så mange aktører nå sloss om å bli definert som den svake part i avtaleforholdet.

Vi tror paragrafen kan få utilsiktede konsekvenser. Departementet prøver å overbevise oss om at dette er til opphavernes fordel. Et betydelig antall filmkomponister har nå presisert at både honorar for oppdrag OG i etterkant vederlag gjennom TONO er helt nødvendig for å sikre norsk filmmusikkproduksjon i fremtiden.

Vi er klar over at utenlandske komponister ant vil stå i kø for få oppdrag for TV- og filmselskap, men hensikten med ÅVL er vel også å sikre norsk innholdsproduksjon?

Loven kan svekke vårt eget forvaltningsselskap, TONO. Det bekymrer oss.

§71 må fjernes, et alternativ er å utsette behandlingen av loven til man har utredet konsekvensene.

Komponister og tekstforfattere bruker sine liv til å formidle det de har på hjertet, til å si noe viktig – på sitt beste er musikken en betydelig samfunnskraft og en berikelse for enkeltmennesket. Gi oss en lov som sikrer norsk musikkliv og norsk innholdsproduksjon for fremtiden.

Vi stiller oss fullt og helt bak TONOs innspill. Vi støtter også NKF, Kunstnernettverket, GramArt og MFO sine innspill.

Ingrid Kindem
Styreleder
NOPA Norsk forening for komponister og tekstforfattere