Møt et medlem: Espen Berg

Han er halvdelen av duoen Seeb, som har oppnådd én milliard avspillinger på Spotify med remixen av «I Took A Pill In Ibizia». Hvordan lager Espen Berg låtene sine?

Hvordan ser arbeidsprosessen din ut?

Det varierer veldig fra låt til låt. Med Seeb starter jeg ofte med blanke ark, og er veldig glad i å jobbe fra Ableton Live. Ofte har jeg clips eller ideer med enkle melodiske riff eller arrangementer liggende i et slags bibliotek. Da sitter jeg ofte med og leker meg litt med analoge synther, en haug av effektbokser eller gitar og prøver å skape en stemning eller en retning. Forhåpentligvis ender jeg opp med å ha en slags motor som jeg kan konstruere en låt/arrangement rundt.

Andre ganger gjør jeg dette mens jeg har en vokalidé, accapella eller en musikalsk idé fra noen andre samarbeid, slik at jeg blir nødt til å komponere rundt det og ta det videre musikalsk.

City Boy med Donkeyboy gjorde det mulig for meg å satse på låtskriving og egen musikk – og har litt av skylden for at jeg kan leve av min egen musikk i dag.

jobbe frem musikken alene eller med andre?

Jeg er ikke så glad i tradisjonelle skrivesessions, og jobber best alene eller sammen med få. Jeg har sansen for å bruke tid alene i samarbeid med andre, for da dukker det ofte opp mer originale ting. Ideer får utvikle seg videre uten for mye kontroll. Jeg liker den uforutsigbarheten som er der når en lar andre slippe til uten for mye føringer. Dette er noe Simen Eriksrud og jeg jobber mye med i Seeb, men det har også vært noe jeg har vært glad i gjennom alle de årene jeg produserte låter for andre. Da endte jeg ofte opp med å co-skrive på låtene som en del av den kreative prosessen.

Noen ganger er det moro å ha god stemning i studio og en gjeng med folk som spinner av gårde på hver sine input. Når det sitter, blir det ofte noe en ikke ville ha greid å komme frem til på egen hånd. På den andre siden har jeg ofte vært på sessions hvor det har gått litt trått, også plutselig er det en eller annen som har en ok idé og som alle hauser seg opp over. Slike låter er det egentlig bare å legge fra seg, men de kan også være bra, slik at man lærer å kjenne igjen signalene på en typisk «session»-låt.

Foto: Jonathan Vivaas Kiese

Hvilken låt er du mest fornøyd med å ha laget?

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg ser på låter som tilbakelagte kapitler og pleier ikke høre på de igjen på den samme måten etter de er ferdige. Jeg skrur ofte av radioen i bilen, slik at jeg skal slippe å høre hvis en av de dukker opp. Det kan kanskje kalles en yrkesskade, men jeg hører stort sett bare alle de ting og detaljer jeg ikke er fornøyd med. Noen av Seeb-låtene, som «Breathe» og «Rich Love», er jeg glad for å ha vært med på å lage. Skulle jeg trukket frem noen fra tiden som produsent/låtskriver, kan jeg nevne en låt som «City Boy» med Donkeyboy. Den gjorde det mulig for meg å satse på låtskriving og egen musikk – og har litt av skylden for at jeg kan leve av min egen musikk i dag.

På den tiden (2010) likte jeg låten «Please don’t go» av Mike Posner innmari godt, spesielt bassgangen. Jeg lot meg inspirere (kanskje litt i overkant) av den til å lage bassgangen på «City Boy»-låten. Det var den siste store nr. 1-hiten jeg hadde før neste store hit, som da ble vår versjon av «I Took A Pill In Ibiza» med Mike Posner. Hva sjansen for et slik sammentreff er vet ikke jeg, men det føles litt rart – som en slags «glitch in the matrix».

Den beste norske låta/albumet som er laget i 2018?

Helt umulig å svare på dette, det er så innmari mye bra som skjer med norsk musikk om dagen. Jeg klarer ikke trekke frem én spesiell, men av norske artister så er det for mange å nevne, men Dagny må jo frem. Hun er et råskinn og helt fantastisk lett å jobbe med. Ellers hadde det vært spennende å se om vi kan få til noe med flere norske artister i året som kommer.