• EN

– Prosjektet mitt kommer ut av opposisjon

Bendik Giske vant NOPAs pris i Åpen klasse. Vi satt oss ned med fjorårets prisvinner for å oppdatere oss på hans liv og virke.

Bendik Giske Foto Benjamin Whitley

Siden Bendik Giske spilte på NOPAs priskonserten i fjor, har han gitt ut album, turnert i Mexico og laget video for den prisbelønnete designeren Stine Goya.

Si meg, Bendik, hva har vært høydepunktet for deg i år?

Det har vært spesielt fantastisk å opplevelse at mitt prosjekt skaper resonnans hos mennesker. Det alene har vært et pågående høydepunkt, en slags høydeprosess. Da jeg mottok NOPA sin pris var jeg helt i starten av å opparbeide meg en slags forståelse og tillit til at mitt prosjekt kunne være noe som tok meg videre og vice versa, og juryens begrunnelse samt NOPA-medlemmenes tilbakemelding var en validering av dette. For meg har det vært viktig å skape en arbeidsplass der jeg kan adressere ting som er viktig for meg, og etterhvert som jeg har fått et publikum har jeg også fått en plattform. Det er når jeg føler at jeg kan bruke denne plattformen for å kommunisere noe utover å spille musikk at jeg føler jeg nærmer meg en slags høyde. Å stå på toppen av en klippe i Kirkehelleren under Trænafestivalen i år var ganske spesielt. Her har folk lyttet til akustikken i tusenvis av år, og jeg følte en intens tilknytning til historien, stedet og alle folkene som var der.

Under fjorårets prisutdeling mottok du også NOPAs pris i åpen klasse. Hvordan føltes det?

Jeg var ydmykt takknemlig for at noen hadde tatt seg tid til å lytte så grundig som juryens begrunnelse tilsa, og jeg opplevde det som en validering av mitt prosjekt. Det stemmer at jeg forsøker å frigjøre meg fra enkelte elementer som utgjør hvordan vi oppfatter sjanger, at mitt prosjekt delvis kommer ut av opposisjon. Det er viktig for meg å understreke at min opposisjon er av den kjærlige sorten, jeg undersøker og lærer meg så mye jeg kan før jeg forsøker å bryte, før jeg jeg tråkker min egen sti i krattet.

Bendik Giske fra fjorårets priskonsert. Foto: Christoffer Krook

Juryens begrunnelse for prisutdelingen var «Dette er ikke jazz, det er ikke klassisk, det er ikke pop; dette er et sterkt personlig musikalsk uttrykk». Sjangerløshet og det personlige er ofte etterstrebet blant komponister og tekstforfattere. Har du et råd du vil gi til dem som fortsatt er på jakt etter sitt eget personlige musikalske uttrykk?

Jeg mener at inspirasjonen er flyktig, og at en idé ikke tåler kritikk før den er utviklet. Man kan være glad for alle avvisninger man får, for det gir en tid og rom til å lytte til din indre stemme uten at den blir utsatt for kritikk eller andre innvirkninger. Ta notater, masse, hele tiden, gjør opptak, dater dem. Det er først når jeg har sett meg tilbake at jeg har sett noe som ligner en stemme eller en retning, og da har det hjulpet meg å stå stødig at jeg har manifestert noe håndgripelig underveis.

Hva er planene dine videre? Og når kan vi forvente å høre ny musikk? 

Jeg opplever en fantastisk medgang for tiden, og jeg ser det som en anledning til å jobbe. Det finnes allerede mye musikk som venter på å finne sin anledning og sitt format, og jeg gleder meg til å vise det frem! Jeg kan dessverre ikke gi for mange detaljer nå, men jeg kan si at mitt arbeid kommer til å fortsette å forholde seg til billedkunst, scenekunst samt å invitere til samarbeid og remixer i plateformat.

NOPA har åpnet påmelding for årets priskonsert!