- Lysere tider i møte, tross alt - NOPA
  • EN
  • Kalender 24

– Lysere tider i møte, tross alt

NOPAs styreleder Ole Henrik Antonsen ser over året vi straks runder av og kaster et optimistisk blikk på 2021.
Ole Henrik Antonsen desember 2020
Foto: Frank Michaelsen

Kjære NOPA-medlem!

Er det én ting 2020 har lært meg, så er det betydningen av det forslitte uttrykket «langt som et vondt år».

Jeg er ganske optimistisk av natur, og 12. mars tenkte jeg at dette kommer til å bli noen annerledes uker. Jeg registrerte nok at eksperter sa at en pandemi tar tid, kanskje ut hele 2021, men jeg tok det ikke innover meg. Dessuten har jeg nådd en alder der årene går ganske radig unna. Drøyt halvannet år? Det virket ikke så lenge i mars.

Ni måneder senere er det en evighet siden første nedstenging. Tanken på å måtte vente enda ni måneder (hvilket vi kanskje må) er nesten uutholdelig. Samtidig er det lysning i sikte. Kanskje, om vi er heldig, er det verste over når et helt vondt år ligger bak oss.

I NOPAs styre og administrasjon har det meste dette året dreid seg om å forsøke hjelpe medlemmene gjennom krisen. Styret besluttet allerede i mars å gjøre store omdisponeringer i budsjettet. Så langt det har latt seg gjøre har vi flyttet midler over til såkorn-stipend, og ved årets slutt har vi brukt over dobbelt så mye som det opprinnelig budsjetterte på denne posten. Vi har også øket taket for maksimal tildeling over siste tre år.

I det politiske arbeidet har vi hatt både oppturer og nedturer. Det var en skikkelig seier da populærkomponister fikk 80 av 679 midlertidige arbeidsstipend fra Statens kunstnerstipend. Og tilsvarende nedtur da opphavere ble utelatt fra både kompensasjons- og stimuleringsordningen. Det siste kom som et sjokk, men heldigvis lyttet Kulturministeren, og 20. november annonserte han at det kommer en løsning. Vi vet enda ikke hvordan denne blir, men TONO er i dialog med departementet. Jeg krysser fingre.

Når historien skal skrives, tror jeg likevel ikke kamp om krisepakker er det vi står igjen med fra året 2020. Jeg har i alle fall blitt minnet kraftig på alle de små hverdagsgledene vi tar for gitt, alt det som egentlig betyr noe. For eksempel å gå på konsert under normale omstendigheter. Synge med. Stå tett. Skråle. Skåle. Klemme venner.

Jeg er ikke akkurat alene om å kjenne på dette nå, og jeg tror appetitten på det frie liv vil være enorm når dette er over. Jeg tror at vår bransje, tross alt, går mye bedre tider i møte.

Det kan være et lite lyspunkt, i en tid som er mørk.

Dette året har ikke vært enkelt. Jeg håper likevel du har klart deg noenlunde igjennom, og ønsker deg en god og fredfull jul!

PS: Jeg har trua på at 2021 ikke blir like langt som 2020.