Kunst som drivkraft i en rettferdig, grønn omstilling - NOPA
  • EN
  • Kalender 16

Kunst som drivkraft i en rettferdig, grønn omstilling

NOPAs grønne utvalg reflekterer over hvordan vi sammen kan styrke kunstens posisjon i møte med vår tids største utfordringer.
grønt IMG_2871 kopi
Foto: Frank Michaelsen

Rask omstilling av alle bransjer er essensielt dersom Parisavtalens mål om halvering av klimagassutslipp skal komme noe sted i nærheten av å nås innen 2030. Skal denne omstillingen være rettferdig, og bli til noe varig, må det også innebære en storstilt menneskelig tilpasningsprosess, både i det indre og det ytre. I dette arbeidet vil kultursektoren spille en stadig viktigere rolle, noe også FNs klimapanel har trukket frem.

En stor motivasjon for oss i NOPAs grønne arbeidsutvalg, som ble opprettet i 2022, var nettopp å kunne jobbe med å synliggjøre kunstens potensial som drivkraft, støtte og verktøy i en rettferdig, grønn omstilling av samfunnet, nasjonalt og globalt.

Klima- og naturkrisens konsekvenser ser vi allerede: Biomangfold dør ut, fremmede arter og nye sykdommer kommer til, tropiske regnstormer i Norge og hetebølger og tørke på steder som til vanlig er fuktige, er blitt vanlig. Endringene har ikke bare økonomiske og praktiske konsekvenser, men også psykologiske: Hvordan skal vi håndtere at verden endrer seg foran øynene våre, og naturen slik vi kjenner den går tapt? Hvordan omsetter vi noe så komplekst og tidvis abstrakt som natur- og klimakrisene, til kroppslige erfaringer, og til handling som kan bidra til å løse dem?

Her kan den skapende kunsten og kreative tilganger være et nyttig verktøy for håp, mestring og formidling av nye fortellinger om fremtiden, kanskje spesielt for barn og unge.  Vi kan være med på å bevisstgjøre, fortelle nye historier om fremtiden, utvide språket og bidra til holdningsendringer bort fra fordommer, skepsis og handlingslammelse.

Klimaendringene påvirker også kulturfeltet konkret. Ikke bare når arrangementer avlyses og ved at langsiktighet og planlegging blir vanskelig, men også fordi det ofte er kulturlivet som nedprioriteres når samfunn og infrastruktur destabiliseres og økonomiske forhold blir usikre. Dette har vi nylig fått bekreftelser på gjennom politikernes prioriteringer på statsbudsjettet. Men må det være slik?

Vi som jobber med kunst og kultur, vet at et bredt og levende kulturtilbud tilgjengelig for alle, er en forutsetning for positiv samfunnsutvikling. De fleste som jobber på feltet anerkjenner og respekterer kunstens verdi, men ikke alle føler at de har språk og ytringsrom til å kommunisere hva vi faktisk er og gjør til allmennheten.

Det er derfor en slik respekt og forståelse som står på spill når kulturkutt rammer stadig nye steder, ytringsrom snevres inn, markeds og profitt-tankegang råder og kriser rammer.

Som næring er kunst en naturressurs som aldri går tom, men som blomstrer under trygge, forutsigbare forhold. Slike forhold kan bransjen bidra til å skape ved å gå sammen om å lede an i den grønne omstillingen, og samarbeide med aktører innenfor det offentlige, forskning, utdanning og næringsliv om å gjøre vår felles rolle synlig på alle samfunnets områder.

Eksempelvis har folkemordet på Gaza trukket mange nye kunstnerstemmer inn i den offentlige debatten i solidaritetsmobilisering for Palestina, og flere kunstnerorganisasjoner har de siste årene signert opprop mot oljeleting.

At kunstnerne ytrer seg solidarisk rundt saker som for eksempel folkemord og klimarettferdighet, viser at disse ikke er særinteresser for miljøbevegelsen eller Palestinaaktivister, men angår alle mennesker, i alle samfunnslag og alle yrkesgrupper.

Frittalende kunstnere er en essensiell del av demokratiske prosesser, og kan bidra til et mer mangfoldig ytringsrom for flere. Tydelige kunstnerstemmer kan samtidig skape en bredere forståelse av kunstens verdi og funksjon i samfunnet: Vi trenger de spesielle verktøyene kunstnere besitter til å formidle ulike perspektiver på måter som lar oss føle at andre menneskers historier angår oss. For det gjør de, i aller høyeste grad. Fascistiske tendenser og steile fronter øker i takt med ekstremvær og økonomiske forskjeller, mens demokratier svekkes verden over. Vi kan ikke ta vår egen frihet for gitt. Den må utøves, og den kommer med et ansvar.

Hva kan du som skapende kunstnere gjøre? Du kan skape debatt, belyse og kritisere. Du kan ta tydelig stilling i saker som engasjerer deg og bidra med tenkning rundt vår tids utfordringer, og ikke minst kan du synliggjøre og formidle kunstens egenverdi og dens helbredende natur, dens iboende mangfoldsforståelse og dens særlige fortrolighet med noe som er utenfor vår fatteevne, noe kollektivt og større enn oss selv.

Som alle kunstnere vet, blir verkene våre best når de er ektefølte og motivasjonen springer ut fra et personlig engasjement som får komme til uttrykk på den enkelte kunstners unike måte. Engasjement fordrer derfor kunnskap, muligheter og kunstnerisk overskudd.

Dersom du som NOPA-medlem har innspill til hvordan vi kan skape trygge ytringsrom og møteplasser, eller bidra til bedre informasjonsflyt og mer offentlig debatt om kunstens rolle og verdi for samfunnet, vil i vi i Grønt arbeidsutvalg gjerne høre fra deg i 2025.

 

Til da, god jul og vennlig hilsen fra Grønt arbeidsutvalg

Marte Wulff, Kjetil Bjerkestrand og Jeff Wasserman.