• EN

Kulturmeldingen: Øk norskandelen!

Les vårt innspill til den nye kulturmeldingen her.

Skjermbilde 2019-02-19 kl. 13.13.15

For første gang på 15 år er det laget en ny kulturmelding. Den nye meldingen har fått navnet «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for fremtiden», og skal trekke de lange linjene for fremtidens kulturpolitikk.

Kulturdepartementet har bedt kunstnergruppene om å komme med sine innspill til meldingen, blant annet NOPA.

ØK NORSKANDELEN

I innspillet vårt har vi fokusert på å bedre rammevilkårene for kunstnere gjennom å jobbe for en høyere norskandel. For selv om norske komponister og låtskrivere gjør det utrolig bra i utlandet, har norskandelen sunket betraktelig her til lands.

Med DAB forsvant konsesjonskravene fra staten, om at blant annet P4 og Radio Norge måtte spille minst 35 % norsk musikk. I dag er andelen av norsk musikk synkende, både i radio og strømmetjenester.

Dette blir underbygget i BIs nye rapport om musikk i digitale markeder, «Hva nå – digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje». Den viser at norske opphavere har fått tøffere kår de siste årene, til tross for at den totale omsetningen i musikkbransjen har økt med 50 prosent de siste seks årene.

Les også: Ny rapport: Tøffere for norske artister og rettighetshavere

Spotify og YouTube er viktige kilder til redaksjonelt innhold for kringkasting. Mange radiostasjoner speiler mer eller mindre Spotifys spillelister, og i dette bildet er NRKs posisjon særdeles viktig. De må ha et ansvar for å ivareta norsk musikk.

NOPA mener det er tydelig at vi trenger tiltak for å snu den negative utviklingen. Vi foreslår derfor:

Still krav til kringkasterne

Det må settes krav til de som har den redaksjonelle makten, og det får man en mulighet til om NRK-lisensen skal erstattes med en medieavgift som fordeles på flere aktører. NOPA foreslår å låse en viss prosentandel av denne avgiften til de som lager musikken. Vi har registrert at en stadig mindre andel av NRK-lisensen går til TONO – samtidig som NRK bruker mer og mer musikk. NOPA ønsker å øke verdien av musikk, og en god start ville være at statskanalen – og andre kanaler som blir omfattet av den nye ordningen – lar komponister og sangtekstforfattere få ta del i samme lønnsutvikling som samfunnet for øvrig.

Med DAB forsvant konsesjonskravene fra staten om at blant annet P4 og Radio Norge måtte spille minst 35 % norsk musikk. I dag er andelen av norsk musikk synkende. Radio er fortsatt en av de viktigste kildene til nordmenn for å oppdage ny musikk. Det er derfor avgjørende for oss at de som har redaksjonelt ansvar, pålegges et samfunnsansvar og øker norskandelen.

Vi foreslår: 3 % av NRK-lisensen/medieavgiften går til vederlag for bruk av musikk på alle plattformer, og konsesjonskravet for DAB+ gjeninnføres.

Sørg for vederlag til opphavere

NOPAs medlemmer er selvstendig næringsdrivende, og vederlag for bruk av verk er en forutsetning for inntekten vår. TONO sørger for gode avtaler på vegne av opphaverne og lisensierer store volum på en enkel måte. Vi må verne om den kollektive forvaltningsmodellen. Det bør stilles krav til institusjoner som mottar statlig støtte på rapportering for del norsk musikk. Dersom vi ønsker et vitalt og mangfoldig norsk musikkliv, må vi føre en langsiktig kulturpolitikk. Politiske grep som føringer for tildeling, krav til rapportering og øremerking av midler koster ikke penger, men kan bidra til at norsk musikk kan beholde en sterk posisjon i fremtiden.

Vi foreslår: Alle konsertarrangører og institusjoner som mottar offentlig støtte må inkludere TONO-vederlag i budsjettene sine dersom de bruker musikk.

Øk bredden i strømmetjenestene

Strømming ble den viktigste inntektskilden for innspilt musikk i Norge fra 2013, globalt fra 2017. Der lokale platebutikker tidligere hadde innflytelse, har makten flyttet seg til noen få store globale tjenester, som Spotify og YouTube. Kan Spotify ses på som et gigantisk plateselskap? Eierne av digitale plattformer har makten til å styre brukerne i retning mot den musikken som tjenester mest. Det er ikke bare den synkende norskandelen som er problematisk; med strømmingen har pengene konsentrert seg rundt noen få opphavere.

Vi ser at strømming fører til en maktkonsentrasjon som hverken kommer opphaverne eller publikum til gode. Her finnes det muligheter for å rette på den negative utviklingen. Vi kan se til moderniseringen av AVMS-direktivet. Når det nye direktivet trer i kraft, vil alle audiovisuelle strømmetjenester (Netflix, Amazon) som opererer i EU tilby minst 30 prosent lokalprodusert innhold. Medlemsstater får også mulighet til å kreve at en andel innenfor disse 30 prosentene skal være innhold som stammer fra eget land.

Vi foreslår: Det bør utredes hvordan strømmetjenester for musikk kan tilgodese norske opphavere.

Se hele innspillet her