Hilsen fra styreleder: Oppsummering av NOPAs kritikk mot Kulturrådet og Norsk kulturfond - NOPA
  • EN
  • Kalender 02

Hilsen fra styreleder: Oppsummering av NOPAs kritikk mot Kulturrådet og Norsk kulturfond

Styreleder Ole Henrik Antonsen har kritisert Kulturrådet og Norsk kulturfond for at sjangeren populærmusikk nærmest er fraværende på tildelings- og søkerlister. Her kan du lese hans oppsummering av de siste ukenes debatt som har foregått både i avis, sosiale medier og på tv.
Ole Henrik Antonsen 1 – Foto Anne Valeur
Foto: Anne Valeur

Du har kanskje fått med deg NOPAs kritikk av Norsk kulturfond de siste ukene. 

Noen har tolket dette som en kamp mot kunstmusikken, det er det på ingen måte.

Personlig mener jeg tvert i mot at samtidsmusikken i aller høyeste grad skal ivaretas. Men det må også populærmusikken, og da må det være en balanse. Mangfold er ikke å prioritere én minoritet, det er å prioritere mange. Og i musikalsk sammenheng befinner de fleste av dem seg blant NOPAs medlemmer.

I tildelingsbrevet Kulturdepartementet sendte til Kulturrådet og Norsk kulturfond i fjor, står det at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, og at statens bevilgninger til feltet skal bidra til dette. Et av målene inneholder punktene skapermangfold, innholdsmangfold og brukermangfold.

I tildelingene fra Norsk kulturfond er det særlig én sjanger som mangler. Den største av dem alle, med det noen ganger litt misvisende navnet populærmusikk. Innenfor denne kategorien finner man med noen få unntak (i Norsk kulturråd-terminologi) det meste av det vi driver med. Visesang, rock, r&b, EDM, indie, folk, country, hip hop og så videre.

Rådsleder i Norsk kulturfond, Lars Petter Hagen, sier populærmusikken er godt representert, sågar dominerende i festivalstøtte og musikkinnspillinger. Vi har dokumentert det motsatte fra Kulturrådets egne tildelingslister. Gjennomgangen viser også at det særlig er én annen sjanger som kommer godt fra det, nærmest uansett hvilken ordning man ser på: kunstmusikken.

Hagen er selv samtidskomponist og kjenner sjangeren godt. Det som er rart er at i det tverrfaglige rådet han leder, er det funnet plass til enda en samtidskomponist. Ingen av de åtte øvrige medlemmene, som tildeler 400 millioner til musikk hvert år, har bakgrunn fra populærmusikk. I administrasjonen kommer seksjonsleder for musikk fra stillingen som daglig leder i NyMusikk (samtidsmusikk). Den stillingen har også direktøren i Kulturrådet innehatt. Hagen har vært kunstnerisk leder samme sted og i Ultima.

Det er uheldig at ledelsen på musikksiden – både i Rådet og administrasjonen – er rekruttert fra det samme miljøet. Når Hagen på Dagsnytt 18 sier at mangfold er noe av det viktigste Norsk kulturfond driver med, står det til stryk å forfordele «sine egne».

Noen av våre kollegaer på kunstmusikk-siden har, kanskje ikke helt uventet, blitt sinte over mine utspill. Jeg har i sosiale medier blitt beskyldt for å bruke både splittende og populistisk retorikk, og antyde konspirasjon når jeg påpeker sammenhengen mellom ledelse og tildelinger. I stedet burde man prøve å gjøre «kaken større», slik at det blir mer til alle.

Det siste er lett å være enig i, men vi fikk nettopp en demonstrasjon på hvordan en eventuell større kake blir fordelt. Da Norsk kulturfond fikk 50 millioner ekstra som en del av stimuleringsordningen. NOPA møtte rådsleder og seksjonsleder for musikk i høst. De så ingen grunn til å endre noe som helst.

Derfor må vi si fra.

Noen har tolket dette som en kamp mot kunstmusikken. Det er det ikke, kampen er for anerkjennelse av populærmusikken. Det er en kamp NOPA har kjempet i mange år. For til tross for at vår kunstform alltid leverer når det trengs som mest, det være seg i fest, sorg, krig eller fred – så har våre kunstnere blitt tatt for gitt av staten og det offisielle Norge.

Da Jahn Teigen døde i fjor, sa kulturministeren at vi hadde mistet en nasjonalskatt. Likevel fikk han ikke begravelse på statens bekostning. Det fikk heller ikke Torbjørn Egner eller Alf Prøysen. Kunstmusikk-komponistene Arne Nordheim og Fartein Valen fikk derimot denne hederen. Det faller inn i samme mønster, som er på tide å bryte.

I det veldig breie feltet som kalles populærmusikk har vi alt for lenge levd med hua i handa, som NOPA-medlem Trygve Hoff skrev i mesterverket «Nordnorsk julesalme» i 1985.

Det må vi slutte med.