Havna-seminaret gjennom tidene

Hva var ideen bak Havna, og hvordan har det utviklet seg?

Lars Martin Myhre, æresmedlem i NOPA, var en av de som var med å starte Havna-seminaret. Han tar et tilbakeblikk på høydepunktene.

Hva var målet da dere startet Havna-seminaret? 

Ideen til Havna-seminaret oppsto i forbindelse med styrets bortimot endeløse diskusjoner om julebordet på Grand (opphørte mange år senere). Da oppsto ideen om et immaterielt «julebord» med kreativiteten i fokus. Min daværende platedirektør Audun Tylden arrangerte gjerne julebord i januar om han hadde penger. «Det er da folk i bransjen har tid, dessuten er det billig», fastslo Tylden. Inspirert av ham og ideen om at et «badehotell» sannsynligvis ville gi oss en god deal i januar, førte til at jeg kontaktet Havna hotell på Tjøme, og siden har vi vært der.

Les også: Se programmet til Havna

NOPA er jo en herlig, broket forsamling med folk som sysler med f.eks. salmer, svartmetall, pop, film og teater, jazz, country, støymusikk, viser osv., og det vi først og fremst har felles er kampen i den kreative prosessen.

For å finne temaer som kunne angå alle, fant vi raskt ut at vi ikke kunne fokusere på sjangerspesifikke, matnyttige utfordringer. Vi måtte «opp» i tematikk til temaer som estetikk, etikk og ikke minst kreativitetens mystiske verden – ved å lære av hverandre og andre som kunne gi oss innsikt og inspirasjon.

Hvordan har det utviklet seg?

Jeg er veldig glad for at hovedideen med Havna-seminaret dyrkes videre, noe som årets program er et godt eksempel på. Havna er ikke plassen for kurs i Logic og bruk av sosiale medier. Den største utviklingen er nok at vi stadig blir flere, at det har blitt flere selebre foredragsholdere fra utlandet (det er som kjent tre land: Norge, utlandet og syden), og at det har blitt mye proffere. De første åra var vi tre personer som gjorde det aller meste bortsett fra å bestille hotell og mat. Nå er administrasjonen tungt til stede, både i forberedelsene og på Havna med navnebuttens og infomateriell, blomster og kompetanse.

Fay Wildhagen og Ine Hoem i samtale på Havna-seminaret i 2016. Foto: Lasse Fosshaug

Hva er dine topp tre opplevelser på seminaret?

Den var vrien – det har vært mange store opplevelser, f. eks hadde vi besøk av professor Per Andersen et av de første åra. Han er en av våre fremste hjerneforskere og lagde på strak arm et strålende foredrag om hvordan hjernen oppfører seg i kreative prosesser – fullt forståelig for oss med grunnskole.

Jeg glemmer aldri vår busstur til Nøtterøy kirke, i anledning foredrag og konsert med organist Svein Rustad – delvis fordi innholdet var så bra, delvis fordi det snødde så enormt at jeg var i tvil om vi kom oss tilbake til Havna, og sist: jeg var så stolt av NOPA – da jeg skulle ønske velkommen og så utover den mest brokete forsamling i middelalderkirkens historie. Da husker jeg at jeg tenkte: Dette er «klubben» for meg.

Et høydepunkt var også konserten med Maximus – Jon Rosslunds orkester med døvblinde utøvere. Et overbevisende «kurs» i musikkglede. Jeg vi også få legge til noen fantastiske møter i «min metode», hvor NOPA–medlemmer forteller om hvordan de jobber og hvilke problemstillinger de sliter med – da føler man seg veldig mye mindre alene.

Hvorfor bør man som NOPA-medlem delta?

Fordi man lærer noe, fordi det er inspirerende, fordi det er gøy og fordi man lærer å kjenne mange sjeldne planter i Guds låtskriverherbarium på tvers av sjangere, generasjoner og status. Mang et vellykket musikalsk samarbeid har startet på Havna.