Første reaksjon på «Kunstnarkår»: Ekstremt skuffende for musikkfeltet! - NOPA
  • EN
  • Kalender 23

Første reaksjon på «Kunstnarkår»: Ekstremt skuffende for musikkfeltet!

Før helga lanserte kulturministeren stortingsmeldingen «Kunstnarkår». Les styreleders første reaksjoner.
Ole Kunstnarkår

Fredag kom den endelig, stortingsmeldingen «Kunstnarkår», som handler om kunstnerøkonomien og som Kulturdepartementet har jobba med i så mange år. Arbeidet har vært re-starta flere ganger, under ulike regjeringer og kulturministere, og vi i kunstnerorganisasjonene har vært med på minst tre innspillsrunder. Det er ikke lett å skjønne hva de har brukt tida til i Grubbegata 1, musikk er det i alle fall ikke.

Musikarar

Det starter allerede med tittelen på avsnittet om musikk. Mens andre kunstfelt er delt opp i visuelle kunstnarar, scenekunstnarar og audiovisuelle kunstnarar, er artister, musikere, komponister, låtskrivere og tekstforfattere samlet under begrepet musikarar. Det er som om alle som jobba med film skulle blitt kalt skodespelarar.

Avsnittet er ganske tynt, og mye av det som står der er hentet fra Kunstnerundersøkelsen 2019, der musikere og artister ikke var med. Her kan man lese: – Populærkomponistar og songtekstforfattarar hadde ei gjennomsnittleg samla inntekt i 2019 på 691 000 kroner, noko som er ei høg inntekt samanlikna med kva andre kunstnargrupper tener.

Det «Kunstnarkår» ikke sier noe om, er at av de 691 000,- som 827 identifiserte populærkomponister og sangtekstforfattere i gjennomsnitt tjente i 2019, var bare 329 000 kunstnerisk inntekt. Eller at vår kunstnergruppe i gjennomsnitt mottok 19 000,- kroner i stipend og tilskudd: det laveste av alle kunstnergrupper om en ser bort fra designere. Jeg synes det hører med i bildet.

Norskandel

For NOPA har det lenge vært viktig å sette fokus på lav norskandel i strømmetjenester, noe vi har samarbeidet med Gramart, FONO og Musikkforleggerne om. Den lave andelen beskrives i «Kunstnarkår», sågar med en graf som viser hvordan vi ligger an i IFPIs statistikk for 2021 i henhold til våre naboland Finland og Danmark. I Norge var 17% av musikken vi lyttet til norsk, mens finnene spilte 34% egen musikk og danskene 42,8%. Det er ganske ekstreme forskjeller, særlig med tanke på at Norge var på dansk nivå i 2007, og det er rart at mulige tiltak ikke nevnes med et eneste ord. Særlig siden vi har brukt så mye tid på å ta dette opp med politisk ledelse og embetsverk i Kulturdepartementet i så mange møter, over så mange år.

Selvstendig næringsdrivende

Der det var størst forventninger til kunstnermeldingen, var de sosiale vilkårene som gjelder for kunstnere. Svært mange av oss er organisert som ENK, enten vi vil eller ikke, og etter å ha hørt mange ganger fra regjeringen at «kunstnere er arbeidsfolk», og lest Hurdals-plattformen som slår fast at en skal utrede og forbedre sosiale vilkår for selvstendig næringsdrivende, kunne en kanskje tenke seg at det kom noe her. Det er lite konkret å finne, og samme dag som meldingen ble lansert sendte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen ut pressemelding om at regjeringen vil ha innspill om sosiale utfordringer for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Her siteres hun på at «Regjeringen mener selvstendig næringsdrivendes og frilanseres rettigheter er gode, men det er noen problemstillinger og forbedringsområder vi vil se nærmere på». Høringsfrist er satt til 15. september, fire dager etter valget og alt for seint til at dette kan gjøres noe med i statsbudsjettet for 2024.

Her er det også verdt å merke seg at Stortinget i fjor instruerte regjeringen om å utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.

KI

Kunstig intelligens er på alles lepper for tiden, og «Kunstnarkår» tar naturligvis opp også dette. Det virker imidlertid som om avsnittet er skrevet for flere år siden, og helt ærlig tror jeg Chat GPT kunne gjort det bedre. Vi kan lese at regjeringa vil følge nøye med på utviklinga i EU, men det meldingen refererer til fra EU er stort sett fra 2021. Mens stortingsmeldingen diskuterer risiko ved bruk av KI, går den internasjonale diskusjonen – særlig i EU – om hvordan det skal settes grenser for hva teknologiselskapene kan trene sine modeller med, og ikke minst hvordan de som har skapt verkene som danner grunnlaget for KI-modellene kan få sin andel av de enorme inntektene big tech får på dette. Saksområdet er ekstremt komplekst, og ingen forventer et fiks ferdig svar på dette. Likevel, at vederlagsspørsmålet for verker som er brukt til analyse ikke er nevnt med et ord i en stortingsmelding som handler om kunsterøkonomi i 2023, er ikke til å tro.

NRK

Rikskringkasteren er naturligvis nevnt i meldingen:

På musikkområdet har NRK ei viktig rolle når det gjeld å fremje norske musikarar, komponistar og tekstforfattarar. Radiokanalane P1, P2 og P3 har lenge hatt krav om å spele minst 40 prosent norsk musikk. NRK speler òg ei sentral rolle for idé- og innhaldsutvikling gjennom å finansiere og produsere medie- og kulturinnhald. Gjennom investeringar i kulturinnhald går store midlar frå NRK til norsk kulturliv. Av eit samla budsjett på om lag seks milliardar kroner oppgjev NRK at meir enn éin milliard kroner går til artistar, utøvarar, skaparar, eksterne produsentar og kreative miljø.

Den siste linja, at NRK bruker over en milliard på musikk (det er umulig å ikke tolke det sånn i sammenhengen) er for meg uforståelig. Samlet vederlag til TONO og Gramo er rundt 175-180 mill, i tillegg kommer innkopieringsavtaler med IFPI og FONO. Jeg tror ikke dette er veldig høye beløp. Mange av oss vet hvordan artisthonorarene ser ut (for eksempel i forbindelse med årets MGP) og da er det vanskelig å tro at dette tallet kan stemme.

Vi har vært i kontakt med NRK-ledelsen, som ikke kjenner til at noen har oppgitt dette tallet til departementet. Vi vil derfor sende en henvendelse til Kulturdepartementet og be om en redegjørelse for dette.

Norwaco

Med ny åndsverklov i 2018 ble den delen av privatkopieringsvederlaget som går via Norwaco (individuell fordeling) utvidet til å også gjelde litterære og visuelle verk. Den økonomiske rammen ble imidlertid ikke øket, og dette ble påpekt av mange kunstnerorganisasjoner i ulike innspillsrunder. I forslag til statsbudsjett for 2020 skrev kulturdepartementet at dette skulle undersøkes nærmere. Det har tatt sin tid, men departementet skriver nå i «Kunstnarkår» at en juridisk vurdering som er gjort i samband med dette, sier at i henhold til våre internasjonale forpliktelser bør man vurdere å oppheve kravet om bu og verke i Norge. Det betyr i så fall at ordningen vannes ytterligere ut. Det står imidlertid ikke noe om ekstra tilførsel av midler, hverken for endringene i 2018 eller de som eventuelt kommer som følge av opphevet krav om bu og verke.

EU

«Kunstnarkår» anerkjenner at EU gjør mye bra for opphavsrett: – Det er viktig at Noreg bruker handlingsrommet som følgjer av EØS-avtalen for å vareta nasjonale interesser og kunst og kultur i Noreg. Og:Regjeringa har som mål å bidra aktivt i det arbeidet EU gjer på opphavsrettsområdet og andre strategisk viktige område, for å sikre norske kulturpolitiske interesser. 

Samtidig virker det ikke akkurat som om Kulturdepartementet, avsender for stortingsmeldingen, har bråhast med å implementere EUs DSM-direktiv (Digital Single Market). Dette direktivet er ventet å bedre opphavernes inntekter fra plattformtjenester og innfri nettopp de to målene som er listet ovenfor.

Det hele blir nesten komisk med en egen boks om Polaris Hub, som lisensierer musikk for TONO, Teosto og Koda i YouTube, Meta, Tik-tok etc. Når DSM-direktivet en gang implementeres, er det ventet at verdien av disse lisensene vil øke betraktelig. Fire år etter at direktivet ble vedtatt i EU skriver departementet at et høringsutkast er ventet i løpet av 2023. Deretter kommer lovproposisjonen som skal behandles i Stortinget. Alt tyder på at dette neppe er implementert i norsk lovverk før tidligst 2025, flere år etter EU-landene. Resultatet? Mye tapt inntekt for norske opphavere i musikkverk.

TILTAK: NOU

Det eneste tiltaket som beskrives for musikkfeltet er at det skal skrives en NOU (Norsk offentlig utredning). Dette har vært kjent en tid, og samme dag som «Kunstnarkår» ble lagt frem, ble utvalget som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av «hele bredden» i norsk musikkliv offentliggjort. I utvalget på 16 er det et markant skille mellom populærmusikk og de øvrige feltene. Mens folkemusikk, frivilligheten, jazz, samerådets kulturavdeling og kulturskolelærere har representanter med tung organisasjonsbakgrunn, er klassisk og samtidsmusikk ivaretatt med en professor fra Musikkhøgskolen (utvalgsleder) og en tidligere administrerende direktør i et av landets største symfoniorkester.

For populærfeltet er det oppnevnt et mangfoldig utvalg med mange flotte navn. Problemet er at alle disse er der i kraft av seg selv, som enkeltpersoner. De representerer sin situasjon. Organisasjoner kjenner helebredden i feltet de representerer, men det er altså ikke funnet plass til et eneste utvalgsmedlem med slik bakgrunn fra populærfeltet.

I «Kunstnarkår» kan vi gang på gang lese at regjeringen ønsker et mer organisert kulturliv. Musikklivet ER organisert: Låtskrivere og tekstforfattere i NOPA. Artister i Gramart. Plateselskaper i FONO og IFPI. Musikkforlag i Musikkforleggerne. Managere i NEEMA.

Hvis regjeringen hadde valgt representanter fra de fire først nevnte organisasjonene kunne de også ha fått med masse styreerfaring fra forvaltningsselskapene TONO, Gramo, Norwaco og Kopinor, som står for en betydelig del av pengestrømmene i norsk musikkbransje. Så vidt jeg kan se har ingen av utvalgsmedlemmene hverken styre- eller administrasjonserfaring fra noen av forvaltningsselskapene. Det er merkelig å se.

Pandemien viste til fulle at politikere og embetsverk har manglende kunnskap om den delen av musikkbransjen de vanligvis ikke har på sine budsjetter. Med denne NOU-utredningen, som vil legge grunnlag for politikken kanskje de neste 10 til 20 årene, hadde man en glimrende mulighet til å skaffe seg denne kunnskapen. Den griper man ikke.

Oppsummert

Har du lest hit skjønner du at jeg er lite imponert over «Kunstnarkår». Den er overfladisk, går ikke i dybden mange steder den burde, og jeg kan i grunnen ikke huske å ha lest en så visjonsløs melding noen gang. Kulturministeren var aktiv i opposisjon gikk til valg med lovnad om kulturløft og at det skulle bli bedre å være kunstner. Jeg kan bare snakke for «oss musikarar», men her gjenstår det aller meste å innfri. Hadde dette vært en eksamensoppgave og jeg var sensor ville karakteren blitt «ikke bestått».