Tilbake til Forsiden Siste nytt NOPAs arbeid
Fikk fordypningsstipend
Foto på forside: Trine Hisdal
Komponistenes vederlagsfond har til sammen delt ut 63 stipender, hvorav ti er fordypningsstipender på 261 539 kroner. Flere NOPA-medlemmer har fått støtte, blant annet Hanne Hukkelberg.
– Det er virkelig helt utrolig flott. Å få støtte som ikke er øremerka til prosjekter skjer ikke så ofte. Å få noen stipender som gjør at man faktisk holder seg på beina er helt nødvendig, sier Hukkelberg.
Nå skal hun i gang med å komponere sitt sjette soloalbum, som hun selv skal produsere. Og nettopp muligheten til å dykke inn i komposisjonsprosessen er årsaken til at stipendet kommer godt med.
– Når man komponerer er man i en sårbar fase, hvor man ikke har timelønn. Da har jo man ikke så mye andre inntekter, fra konserter og lignende. Derfor er man helt avhengig av slike støtteordninger, spesielt hvis man er litt smal i musikkuttrykket.
VERDIFULL ERFARING
Hukkelberg har tidligere vært styremedlem i Komponistenes vederlagsfond på vegne av NOPA. Erfaringen med å sitte på andre siden av søknadsbunken er verdifull når man selv skal søke støtte på et senere tidspunkt, mener hun.
– Det har lært meg mer om hvordan jeg kan se på mitt eget virke, som låtskriver og musiker, som igjen sier hva jeg bør skrive i en søknad. Men jeg har også lært hva jeg ikke trenger å skrive. Man skal være ganske konsis og være bevisst på hva man driver med, sier hun.
– Hva er ditt beste søknadstips?
– Sett deg inn i hvilke personer som sitter i fondet. Google de! Forestill deg at du skriver til disse menneskene. Da er det kanskje lettere å se for seg hva de har lyst å høre om.
– Forestill at du selv sitter og leser søknaden og skal gi penger fra din egen lommebok, sier hun.
Neste søknadsfrist for Komponistenes vederlagsfond er 2. september klokken 13.00.
LYDEN AV UTRYDDELSE
Gisle Martens Meyer var også en av de som fikk tildelt fordypningsstipend. Han skal bruke midlene på utvikling og komposisjon til prosjektet “Skugghugg” – å minnes skygger.
– Det er et prosjekt som er basert på lyden av utryddelse, å skape et stort musikalsk verk som formidler den skjulte musikken i alt som forsvinner: Lyden av truede dyrearter, av småbruk som gror igjen, isbreer som smelter, hav som drukner i plast. Kulturer, ideer, historier. Alt vi forkaster i vår rastløse jakt på et konsum-basert utopia – hvilken musikk finnes i alt vi mister, forteller Meyer.
– Både personlig og kunstnerisk har denne tildelingen betydd enormt mye, og føles på mange måter som en slags ‘kulminasjon’ av alt jeg har arbeidet med de siste 10 årene. Det er mitt første store arbeidsstipend, og rent personlig føles det som en endelig ‘ekstern bekreftelse’ på at jeg holder på med noe vettugt, sier han.
Timingen betød også mye for Meyer, som nå setter i gang med det 18-måneders lange prosjektet, som består av individuelle musikalske verk for ulike utrydningstruede fenomener. Dette skal igjen settes sammen til en større musikalsk scenisk produksjon.
– Både som privatperson og som kunstner forstår jeg at planeten, klimaet, naturen, verden rundt oss er i seriøs trøbbel, men det er utfordrende å ta tak i dette. Spesielt på en god kunstnerisk måte som når et publikum med et budskap, som ikke bare blir melankoli eller selv-terapi. Jeg tror vi alle føler et press på at det “haster”, men det er så uklart hva vi kan gjøre. Dette prosjektet skal ikke formane, eller løse noe, men vil i stillhet peke på, hviske forsiktig varsku, skape refleksjon og reaksjon, og på sin egen måte ta vare på alt som forsvinner.
– Og det må jo gjøres før det er for sent. Vi mister jo så enormt mye, raskere og raskere, sier han.
