Bli klok på det nye EU-direktivet

Hvordan vil det nye opphavsrettsdirektivet påvirke deg som lager musikk?

Tekst: Francisca Aas og Marthe Vee

EUs opphavsrettsdirektiv har ført til store diskusjoner med steile fronter. Google har brukt flere titalls millioner på å motarbeide direktivet, mens kunstnerorganisasjoner har stått stødig sammen og krevet at direktivet ble vedtatt.

Vi mener dette er en av de viktigste seierne for kunstnere. Men hva inneholder egentlig det nye direktivet? Og hva har det å si for deg som er komponist og tekstforfatter? Vi starter med det viktigste først: verdigapet.

Hva er egentlig verdigapet?

At tjenester som Google og Facebook har kunnet tjene gigantiske summer på musikk uten at dette deles med rettighetshaverne. De som skaper innholdet ser lite eller ingenting av disse inntektene. Dette har vært mulig på grunn av et smutthull i EU-lovverket, som endelig nå blir tettet gjennom det nye direktivet, spesifikt artikkel 17.

Hva inneholder artikkel 17?

Artikkel 17 er en lang bestemmelse, men det viktigste den fastslår er at

1) plattformtjenester, for eksempel YouTube, foretar en opphavsrettslig handling når den gir tilgang til opphavsrettsbeskyttede verk lastet opp av sine brukere, og dermed er ansvarlig for slike handlinger,

2) slike handlinger tilsier at de for eksempel må inngå lisensavtaler med rettighetshavere,

3) slik lisensiering ikke må føre til blokkering av verk som er lastet opp av brukere og som ikke krenker opphavsretten,

4) det er også gjort unntak for sitater, kritikk, anmeldelser, karikatur og parodi.

Hva er de andre viktige punktene i direktivet?

I tillegg til bestemmelsen om «verdigapet» fastslår direktivet at opphavere skal ha rett til rimelig vederlag (artikkel 18). Dette er noe som allerede ble tatt med i den norske åndsverkloven i 2018.

Direktivet fastslår videre et krav om transparens (art. 19). Her ligger det føringer om at opphavere skal ha rett til informasjon om hvordan verket brukes av de som har fått lisensiert et verk. Slik vil komponisten/tekstforfatteren kunne holde seg oppdatert på hvordan musikkstykket/teksten brukes, hva det generer og når vederlag kan ventes. Denne informasjonen skal gis minst én gang i året.

Videre sier direktivet at «etterfølgende forhold» skal kunne tas i betraktning ved avtaleinngåelse (art. 20), og åpner for nasjonale tvisteløsningsmekanismer (art. 21). Dette er til stor hjelp for opphavere som sjelden har mulighet til å gå rettens vei ved uenigheter med en sterkere forhandlingspart – og var noe NOPA foreslo og fikk gjennomslag for i den reviderte åndsverkloven i 2018.

Hvorfor mener NOPA at dette er bra?

Plattformtjenester har kunnet gjemme seg bak en EU-bestemmelse, som i utgangspunktet ikke var ment til å unnta slike plattformtjenester for ansvar for opphavsrettslige handlinger.

Det er bra at man nå har en bestemmelse som sier at slike plattformer må ansvarliggjøres for slike handlinger. I Norge ligger vi i verdenstoppen når det gjelder bruk av digitale strømme- og nettjenester. Det er derfor avgjørende at man får føringer som tilrettelegger for at norske opphavere skal kunne få betalt for det de skaper – også for innhold på YouTube og Facebook.

Kan opphavere vente seg mer penger nå?

Bestemmelsen fastslår at plattformtjenester, som YouTube og Facebook, må inngå lisensavtaler med rettighetshavere. YouTube har allerede en avtale med TONO, men Facebook blir nå nødt til å komme til forhandlingsbordet, noe de ikke har gjort tidligere. Når (rettferdige) lisensavtaler inngås med disse plattformtjenestene er en naturlig konsekvens at vederlagene til opphavere vil øke.

Hvorfor er så mange imot direktivet?

Kritikerne av artikkel 17 har blant annet påpekt at bestemmelsen vil føre til overvåking, forhåndssensur og svekking av borgernes ytringsfrihet. For NOPA har det her vært viktig å påpeke at Facebook og Google allerede overvåker og forhåndssensurer. Det er grunnen til at barnepornografi, terrortrusler og andre ulovlige handlinger ikke florerer på disse plattformene. Artikkel 17 fastslår imidlertid også at ansvarliggjøring av plattformene og inngåelse av, for eksempel, lisensavtaler med opphavere «ikke medfører noen generell overvåkningsforpliktelse».

Vil musikk som er lastet opp ulovlig på YouTube eller Facebook bli fjernet automatisk nå?

Nei, musikk som ikke krenker opphavsretten vil ikke automatisk bli fjernet fra disse plattformene. Man vil fortsatt kunne dele en ferievideo med musikk med vennene sine («privat bruk») og det er ikke noe i veien for å bruke innhold i tråd med «sitatretten».

Når kommer endringene i Norge?

Norge har to år på seg til å implementere direktivet. Det vil si at endringene må tre i kraft innen mars 2020. Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for implementeringen og de har uttalt at de ønsker å følge prosessen i de andre nordiske landene. Implementeringen vil ikke starte før høsten 2019 (tidligst).

Del dette innlegget

Tilbake til toppen