Besatt av filmmusikk

Thor Joachim Haga har vært lidenskapelig opptatt av filmmusikk i snart 30 – en interesse han har delt med andre gjennom podcaster, foredrag og artikler. Hans siste prosjekt er som temaredaktør for filmmagasinet Z, som handler om samarbeid mellom regissør og komponist.

Han har også bidratt i NOPAs arbeid rettet mot filmkomponister, og særlig vært engasjert i Nordic Film Music Days og Harpa-prisen.

Hva inneholder nummeret?

I nummeret har vi bl.a. gjort en enquete med en drøss med norske komponister og NOPA-medlemmer om deres favorittpar: Rebekka Karijord, Henrik Skram, Knut Avenstroup Haugen, Johannes Ringen, Gaute Storaas, Kristin Øhrn Dyrdal, Eirik Myhr, Ginge Anvik, Trond Bjerknes, Ragnar Bjerkreim, Gisle Martens Meyer, Christine Hals, Geir Bøhren/Bent Åserud, Kjetil Bjerkestrand, Ola Kvernberg.

Hva er det med filmmusikk som treffer deg? 

– Filmmusikk treffer meg egentlig fra to litt forskjellige vinkler. På den ene siden er jeg fascinert av det som filmatisk virkemiddel – ikke bare som historieforteller (den vanligste funksjonen), men også som det kraftigste, emosjonelle verktøyet i filmuttrykket som kan løfte enkeltscener opp til frittstående, audiovisuelle kunstverk. På den andre siden er jeg tiltrukket av det rent musikalske, løsrevet fra filmen.

– Fordi filmmusikk er bruksmusikk – så tett sammenknyttet med det visuelle – har den også en mer umiddelbar, direkte form for frasering og utvikling i sitt tonespråk. Mer enn klassisk musikk og andre former for instrumentalmusikk. Det resulterer ofte i svært fornøyelige soundtracks. Filmmusikk trigger med andre ord både min film- og musikkinteresse.

Får filmmusikk nok oppmerksomhet? 

– Dette er det store paradokset i og med filmmusikk. I utgangspunktet får det for lite oppmerksomhet i filmomtaler eller i kulturstoffet forøvrig, fordi det eksisterer en fordom om at den beste filmmusikken er den ‘du ikke hører’: en unyansert påstand ettersom den signaliserer at filmmusikk bare skal være anonym lydtapet og ikke ha en effekt på tilskueren. Dette stemmer selvsagt ikke.

– Allikevel er det slik at filmmusikk-konserter er umåtelig populære, både i Norge og utenlands. Symfonisk filmmusikk blir gjerne ansett som vår tids populære, klassiske musikk, og konserter selger ut over en lav sko. Ja, noen komponister har til og med rockestjerne-status. Men det er ingen tvil om at filmmusikk som håndverk og kunstform får for lite oppmerksomhet, spesielt her i Norge; i filmen blir den slukt opp av de andre virkemidlene, utenfor filmen blir den sett på som ‘annenrangs’ fordi den ikke er komponert for sin egen skyld. Begge disse fordommene er det viktig å bekjempe.

Magasinet har slippfest på Vega Scene i Oslo 19. juni. Se arrangement her.