Intervju med tidligere styremedlem Sigmund Groven

Sigmund Groven er komponist og en av verdens fremste utøvere på kromatisk munnspill.

Gjennom nesten to tiår som tillitsvalgt har æresmedlem Sigmund Groven bidratt til NOPAs kulturpolitiske arbeid og fått førstehåndsinnsikt i organisasjonens langvarige arbeid for likestilling i TONO og synliggjøring av norsk musikk i NRK.

Fra styremedlem i NOPA til formann i TONOs representantskap

Da Sigmund Groven ble medlem av NOPA i 1982, kjente han allerede godt til organisasjonen fra nettverket sitt i musikkbransjen og profesjonelle samarbeid med musikkprofiler som var godt forankret i NOPA. I 1986 ble han spurt av NOPA-formann Sigurd Jansen om han kunne være interessert i å stille til valg som styremedlem.

– Dette var en tid med stor vekst i medlemstallet, og både NOPA og TONO ønsket å få med yngre generasjoner for å ivareta opphavsmenn og -kvinner sine interesser, forteller Groven, som på det tidspunktet var 40 år gammel og på full fart inn i en verdensomspennende karriere som munnspillsolist og komponist.

Groven jobbet for å forbedre vilkårene for norske musikkskapere som tillitsvalgt i nesten to tiår. Fra 1986 til 1999 satt han i NOPAs styre, samtidig som han tok på seg flere verv i TONO, blant annet som styremedlem, og senere ordfører i representantskapet og formann i kontrollkomiteen.

– NOPA var «lillebror» i TONO-sammenheng.

Utjevning av maktubalansen i TONO

En viktig kampsak i Grovens periode var å sikre bedre representasjon for NOPA i TONO. I TONO hadde makten lenge vært konsentrert hos Norsk Komponistforening (NKF), med en ubalanse forankret i TONOs stiftelse i 1928:

– TONO ble stiftet som ‘Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå’, og NKF hadde lenge majoriteten i styret gjennom formanns- og nestformannsvervene, samt dobbeltstemme. I Grovens tid som styremedlem tok NOPA flere steg mot likestilling med NKF i TONO. NOPA ønsket likestilling når det kom til representasjon i TONOs organer, fordeling av nasjonale midler, stipendtildelinger, samt et bedre, mer gjennomsiktig og rettferdig avregningssystem. Sistnevnte var satt opp i et intrikat system som ikke akkurat kom populærkomponistene til gode:

– TONOs sjangertabell opererte med fem kategorier, med poengverdier fra 1 i kategori a til 12 – senere 6 – i kategori e. Dette ga store utslag når det gjaldt utbetaling av vederlag for framføring. Notemateriale til alle nye verk måtte sendes til TONO, hvor et vurderingsutvalg plasserte verkene i en av de fem kategoriene, hvor “verkets kompleksitet” var avgjørende, forklarer Groven.

– Etterhvert klarte vi i NOPA å endre poengsystemet slik at avstanden i minuttverdi ble mindre. Dette krevde stor arbeidsinnsats fra NOPAs styre.

Synliggjøring av norsk musikk i NRK

I sin tid som styremedlem jobbet også Groven for å fremme norsk musikk i NRK, som på den tiden var den viktigste plattformen for fremføring av musikk. NOPA-styret bidro blant annet til flere TV-konserter i samarbeid med Kringkastingsorkestret, hvor musikk av NOPA-medlemmer ble fremført av noen av landets mest profilerte artister.

– Vi hadde også radioprogrammer som ‘Nå får det være norsk’, der NOPA-medlemmer presenterte norsk musikk, forteller han. I 1988 produserte han selv programserien «Fra Halvorsen til a-ha», som viste bredden i norsk populærmusikk og løftet opp musikken til profilerte NOPA-medlemmer.

Gjennom to tiår som tillitsvalgt har Groven kunnet observere NOPAs utvikling gjennom flere viktige politiske kampsaker, og blitt kjent med mange tonekunstnere som har vært involvert i organisasjonen. Blant sine styrekollegaer trekker Groven frem mange kjente navn som var viktige i perioden:

– Jeg ser tilbake med glede på innsatsen til kollegaer i styret og andre tillitsvalgte de årene jeg var med: formann Sigurd Jansen, nestformann Alfred Næss og andre veteraner som Robert Levin, Carsten Klouman og Arne Bendiksen. Jeg vil også nevne ‘nykommerne’ Trygve Hoff, Øystein Sunde, Steinar Ofsdal, Geir Bøhren, Karin Krog, Jan Eriksen, Casino Steel, Claudia Scott, Bendik Hofseth, Lars Martin Myhre, Ragnar Bjerkreim, Eigil Berg og Kristian Lindeman – bare for å nevne noen.

Groven fremhever også den viktige rollen administrativ leder Lill Øyen hadde gjennom flere tiår i organisasjonen:

– Lill nedla et uvurderlig arbeid for NOPA og alle medlemmene.

Avslutningsvis anerkjenner Groven NOPAs styrke som organisasjon, i lys av nye problemstillinger som har kommet i tiårene etter at han troppet av som styremedlem:

– Det er gledelig å se at det i dag er et godt samarbeidsklima mellom gruppeforeningene, og at likestilling er oppnådd. Utviklingen av ny teknologi i vår digitale tidsalder byr på nye utfordringer for opphaverne – det blir spennende å følge med på hvordan fremveksten av kunstig intelligens vil påvirke det skapende arbeidet når det gjelder tekst og musikk.