Hvor er vår tids Jens Evensen?

Saken har først vært publisert hos Nettavisen.

Da det på 50-tallet spredte seg en ide om at Nordsjøen kunne inneholde olje, var det én mann som skjønte at Norges rettigheter måtte sikres.

Nærmest på egenhånd sørget Jens Evensen for at de store inntektene fra et eventuelt oljeeventyr ikke skulle havne hos Esso, Phillips, Shell eller Elf – men i statskassa.

Den nye oljen

I vår tid er det mye som skal bli «den nye oljen». Blant mange tvilsomme forslag har kunstig intelligens potensiale til å faktisk bli det, og i forrige uke annonserte statsministeren en milliardsatsing. Det er bra.

Men når ordet opphavsrett er totalt fraværende, vitner det om en regjering som ikke forstår hva vi står ovenfor. Støres kulturminister avslører i tillegg at regjeringen heller ikke lytter til de som gjør det.

ChatGPT

Generativ KI fikk sitt store gjennombrudd med ChatGPT. Modellen er i stand til å skrive tekster med mening, basert på korte kommandoer fra brukeren. Dette fordi OpenAI har trent ChatGPT på ekstreme mengder tekst. Midjourney gir oss fantastisk realistiske bilder, fordi nær sagt ethvert tidligere publisert bilde er analysert. Og når MusicLM leverer ferdig produsert musikk, har modellen lært av menneskelige musikkskapere.

Hvor datasettene teknologiselskapene trener KI-verktøyene sine med kommer fra, er som oftest hemmelig.

Opphavsrett

Når ikke annet er opplyst, er det god grunn til å tro at mer eller mindre hele internett er kilden (såkalt «web-scraping»).

Mye av innholdet på internett er beskyttet av opphavsrett og annet vern, og siden «big tech» bare unntaksvis spør om tillatelse fra rettighetshavere, har de høyst sannsynlig brutt loven.

Med dette som bakteppe sendte TONO nylig brev til regjeringen. TONO ba om at åndsverkloven og andre regelverk gjennomgås i lys av KI, og ba Kulturdepartementet se til sju prinsipper for regulering av KI som er utarbeidet av 13 internasjonale opphavsrett-organisasjoner.

Kulturminister Lubna Jaffery ble intervjuet av NRK og Morgenbladet i anledningen, og svarte at vi allerede har et lovverk. De som eventuelt har blitt misbrukt må prøve dette rettslig, sa hun.

Uklart lovverk

Aktørene kulturministeren mener norske rettighetshavere skal dra for retten heter OpenAI, Meta, Microsoft, Alphabet og så videre. Dette er selskaper med enorme ressurser, som Jaffery altså mener skal utfordres i årelange juridiske prosesser.

På et ikke klokkeklart lovverk, som ble utformet mens generativ KI var science fiction. For å toppe det hele kan de som saksøker heller ikke med sikkerhet si at deres materiale er utnyttet, for tech-selskapene gir ikke innsikt i treningsdataene.

«Det-er-bare-saksøke»-svaret er så virkelighetsfjernt at det er nærliggende å tenke på Marie Antoniette under den franske revolusjonen. Hun spurte sitt hoff hvorfor hordene av demonstranter på utsiden var så sinte, og fikk til svar at det er fordi de mangler brød. Hvorpå dronningen skal ha replisert: – «Hvorfor spiser de ikke kake?

Lobbyering

Sjefene i Silicon Valley stiller opp på bilde med President Biden og sier de er for – ja til og med ønsker seg – regulering av KI. Den må dog være frivillig.

Samtidig flyr de privatjetene sine i skytteltrafikk til Brussel, for å lobbyere mot hver eneste artikkel i AI Act som tar til orde for økt transparens.

Dersom AI Act blir for inngripende, har OpenAI-sjef Sam Altman truet med å trekke ChatGPT og Dall∙E fra det europeiske markedet. Dette er kjente toner fra Silicon Valley. Da EU jobbet med DSM-direktivet (Digital Single Market, ofte omtalt som opphavsrettsdirektivet), ble det uttalt at både YouTube og Facebook kunne forsvinne fra Europa.

For ikke å snakke om alt som skulle bli borte med GDPR. Historien har vist at med snart 750 millioner relativt kjøpesterke europeiske innbyggere, kan teknologiinteresserte i vår del av verden sove godt om natta.

Norge henger bak

Mens EU leder an og tør utfordre, er Norge sinker når det kommer til digitale rettigheter.

Sverige, Finland og Danmark har for lengst etablert egne politienheter for IP-kriminalitet. I Norge er det nærmest umulig å få politiet til å åpne en etterforskning i denne typer saker. Det nevnte DSM-direktivet, som gir bedre inntekter til skapere av innhold, ble vedtatt i 2019.

De respektive medlemslandene i EU har nå implementert det i sine lovverk, mens Kulturdepartementet tilsynelatende ikke engang har startet arbeidet.

Godt posisjonert

Da Norge gikk inn i oljealderen, ventet vi ikke for å se hva andre land foretok seg først. 60 år senere høster vi enorme frukter, og det vil vi fortsette med i lang, lang, tid. Som et av verdens mest digitaliserte land skulle vi også være godt posisjonert for en ledende rolle i møte med kunstig intelligens, slik statsministeren ønsker.

Lubna Jaffery har sjansen til å bli vår tids Jens Evensen: en som ser verdien av å beskytte våre rettigheter. Da må hun først forstå at lovverket hun administrerer ikke er rigget for det som kommer, og deretter gjøre noe med det.

Hvis ikke, er vi dømt til å feile. Uansett hvor mange milliarder som bevilges.