– Prøysen er viktigere enn Ibsen

Tekst: Marthe Vee

Komponist og gitarist Jørn Simen Øverli har hatt en forkjærlighet for viser siden barndommen. Som 12-åring var han maskot i Visens Venner, klubben som grunnla norsk visetradisjon. Faren hans var medlem der, og derfor fikk Øverli være med noen av møtene. Det var her han fikk høre om Visens Venners aller første æresmedlem: Alf Prøysen.

Han møtte aldri Prøysen, men ble fort bergtatt av Prøysens tekstunivers. Siden den gang har han fordypet seg, laget timeslange radioprogram for NRK og holdt konserter – hvor Prøysens verk blir tolket i nye formater. Kanskje er han den eneste artisten i Norge med en egen Prøysen-CV.

– Jeg ser på Prøysen som viktigere enn Ibsen. Ingen har berørt Norge med større kunst enn Alf Prøysen. Alle som har barn har sunget Prøysen for barna sine, og da begynner du å snakke om et volum, sier Øverli.

Hør utdrag fra radiointervju med Alf Prøysen i NRK på 60-tallet. Programleder er Reidar Anthonsen.

Prøysen tel by’n

23. november er det 49 år siden den norske visedikteren gikk bort. Da skal Prøysens kunstnerskap hedres for sjette gang med en konsert i Kulturkirken Jacob i Oslo. Hilde Louise Asbjørnsen, Ingrid Olava, Nils m/Skils, Espen Leite og flere gjøre sine tolkninger av Prøysen.

I år er det rekord i billettsalg for arrangørene, Jørn Simen Øverli, Håkon Paulsberg og Lars Martin Myhre.

– Vi ønsker å sette fokus på alle sidene ved Prøysen og ikke minst la artister gjøre sine tolkninger av Prøysen. Hvis ikke det nytolkes, så dør det ut, sier Øverli.

Han mener rapperne har oppdaget Prøysen, noe han er glad for.

– På mange måter er rapperne de som fortsetter tekstnivået til Prøysen, sier han.

– Jeg elsker vise som form. På tre minutter kan du få til en roman.

Deler ut Prøysenprisene

I over 20 år har NOPA delt ut Prøysenprisene, for å hedre norske komponister og tekstforfattere for innsats innen musikk, visekunst eller diktning. I år samarbeider NOPA, Norsk Viseforum og Norsk Barne- og Ungdomsbokforfatterforening om prisene, som deles ut under Prøysen tel by’n. Blant tidligere vinnere finner vi Lillebjørn Nilsen, Odd Nordstoga, Siri Nilsen og Frida Ånnevik.

– Ei vise er som ei nøtt

I 1995 startet Øverli sin egen scene: Josefine Visescene. Her settes visa i fokus hver eneste uke med konserter av norske og internasjonale visesangere.

– Jeg elsker vise som form. På tre minutter kan du få til en roman.

Særlig har han sansen for Prøysens definisjon av viser:

«Ei vise skal være som ei nøtt. Hele innholdet skal presses inn på minimum av plass, innenfor rammen av noen få vers. Det skal med andre ord være en roman i frimerkeformat. En må kokke ut kvintessensen i stedet for å kjevle ut … ».

– Hva er kvalitetene med Alf Prøysen?

– Tekstene hans overgår det meste av norske tekster når det gjelder musikalitet. Det er lett å synge og ordene klinger musikalsk. Ikke minst er det bevegelse og framdrift i teksten, den står ikke stille. Et eksempel er I Bakvendtland.

– Alf Prøysen er både høy og lav og enkel og komplisert samtidig – og det er det faen meg nesten ingen andre kunstnere i Norge som er, legger han til.

Skildrer flere kjønn

Ikke minst er det også skildringen av mennesket Øverli setter høyt hos Prøysen – det nyanserte bildet av både menn og kvinner.

– Mennesker blir skildret i et mer nyansert bilde med mange bunner. Også setter han kvinner veldig høyt, og skriver kvinneportrett som det suser. Jeg har lært av det – jeg har kalt meg feminist siden jeg var 19, forteller han.

– Teskjekjerringen er en hyllest til kvinnen. Tenk deg hvis en mann hadde blitt så liten som en teskje, han hadde ikke klart seg, sier han.