NOPA 80 år – selskapsklubb eller fagforening?

NOPA har i løpet av 80 år beveget seg fra å være en ren herreklubb til mer og mer å bli en moderne interesseorganisasjon for komponister og tekstforfattere. I denne artikkelen ser NOPA-medlem Morten Lorentzen på iøyenfallende utviklingstrekk ved NOPA. Hvilke saker som er vunnet, og hvilke utfordringer som venter oss i fremtiden.

Spør du noen av NOPAs eldre medlemmer om hva de forbinder med NOPA, vil de helt sikkert, med en anelse av vemod, nevne de fantastiske julebordene på GRAND. Spør du de yngre, vil de kanskje nevne «Havnaseminaret». Sikkert er det at NOPA i løpet av 80 år har beveget seg fra å være en ren herreklubb til mer og mer å bli en moderne interesseorganisasjon for komponister og tekstforfattere.

 

Arne Nordheim koser seg i selskap med populærmusikken og lytter til Øystein Sunde, som fremfører «Smi mens liket er varmt» under NOPAs julebord i 1989. Foto: Øyvind Henriksen.
Arne Nordheim koser seg i selskap med populærmusikken og lytter til Øystein Sunde, som fremfører «Smi mens liket er varmt» under NOPAs julebord i 1989. Foto: Øyvind Henriksen.

NOPA kjennetegnes av mangfold. Mangfold er noe man får til når medlemmene er istand til å se på hverandres virksomhet med raushet. Det er i utgangspunktet ikke selvsagt at Black Metal- komponister skal kunne omgås salmediktere, men i NOPA er det tradisjon for sjenerøsitet mellom ulike sjangre. Kan hende er dette et av de viktigste kjennetegnene på NOPA i dag, og en såpass heterogen medlemsmasse legger muligens også føringer og begrensninger for hva NOPA kan bli.

I dag er det gjennomsnittlig TONO-inntekt over flere år som danner grunnlaget for et medlemskap. Tilfredstiller man dette kravet, så er medlemskapet livslangt. I NOPA skiller man ikke mellom aktive og mindre aktive medlemmer. De fleste av medlemmene er profesjonelle kulturarbeidere, men mange har i løpet av en karriere perioder hvor en mindre del av inntektene kommer fra låtskriving. Dette har med yrkets egenart å gjøre. Likevel har NOPA, med noen unntak, lagt seg på en linje hvor alle har lik rett til å søke stipend, enten du er hobbylåtskriver,

NOPA representerer komponister og tekstforfattere i alle sjangere. Her ser vi Bergensbandet Gorgoroth. Foto: Christian Misje.
NOPA representerer komponister og tekstforfattere i alle sjangere. Her ser vi Bergensbandet Gorgoroth. Foto: Christian Misje.

pensjonist eller profesjonell yrkesutøver. Dette er selvsagt stadig oppe til debatt, men NOPA har altså landet på at dette er en ordning som viser omsorg og forståelse for at det i låtskriveryrket ikke gis noen garanti for stabile inntekter. Denne solidaritetstenkingen kan også være en av grunnene til at flere og flere ser ut til å trives som medlemmer i NOPA.

 Fra fest til fag

26. januar 1937 ble «Norsk slagerkomponistforening» stiftet, med Kristian Hauger og Jolly Kramer Johansen i spissen. Tekstforfatternes ledestjerne var Arne Paasche Aasen. Bakgrunnen var at «slagerkomponistene» følte seg urettferdig behandlet av TONO som på tross av alle midlene populærkomponistene genererte, kun valgte å gi støtte til

Norsk slagerkomponistforenings årsmøte på Rosekjelleren i 1942. Bak: Christian Hartmann, Reidar Thommessen, Kikkan Schjørn, Carsten Carlsen, Bjarne Amdahl, Arne Tvenge. Foran: Willy Johansen, Kristian Hauger, Jolly Kramer-Johansen, Thode Fagelund.
Norsk slagerkomponistforenings årsmøte på Rosekjelleren i 1942. Bak: Christian Hartmann, Reidar Thommessen, Kikkan Schjørn, Carsten Carlsen, Bjarne Amdahl, Arne Tvenge. Foran: Willy Johansen, Kristian Hauger, Jolly Kramer-Johansen, Thode Fagelund.

medlemmene av Norsk Komponistforening. To år senere kommer TONOs forfatterlag og Norsk Filmkomponistforening med i foreningen. I 1949 skiftet man navn til Norske Populærkomponister og NOPA – norske populærautorer, ble etablert som en paraplyorganisasjon for de tre undergruppene. Fra 1983 fremstod NOPA i sin nåværende form, en organisasjon for tekstforfattere og komponister av populærmusikk.

 

Januardagen for 80 år siden blir i dag regnet som NOPAs stiftelsesdag. Historien om NOPA, fra en liten gruppe unge menn til en forening med over 1000 medlemmer, er for omfattende til å bringe i sin helhet her. Der sosiale samkvem før i tiden var preget av ekstravaganse og høy sigarføring, vil man i dag finne langt sterkere krav til nøkternhet og faglig innhold. For den interesserte og vitebegjærlige henvises det til NOPAs egen jubileumsbok, «Sangen om Norge», som kom ut i 2012.

NOPA vokser

Thorbjørn Egner utnevnes til æresmedlem under NOPAs julebord i 1990. Fra venstre: Sigurd Jansen, Sigmund Groven, Alfred Næss og hovedpersonen selv. Egner døde julaften samme år. Foto: Øyvind Henriksen.
Thorbjørn Egner utnevnes til æresmedlem under NOPAs julebord i 1990. Fra venstre: Sigurd Jansen, Sigmund Groven, Alfred Næss og hovedpersonen selv. Egner døde julaften samme år. Foto: Øyvind Henriksen.

Lenge var medlemmene i NOPA menn med bakgrunn i jazz- og underholdningsmusikken. Antall medlemmer var beskjedent. Til årsmøtet i 1962 for eksempel, møtte det 10 personer, mens 166 var til stede på banketten på Grand. Dette skulle være kjennetegnet frem til begynnelsen av åttitallet. Da dukket organisasjonen FOT (Forum for ord og toner) opp. Her var de fleste medlemmene komponister og tekstforfattere fra pop og visemiljøet. Etter hvert ble FOT lagt ned, og medlemmene ble oppfordret til å søke medlemskap i NOPA. I dag representerer NOPAs medlemmer et konglomerat av sjangre og utrykk innen populærmusikken. NOPA har aldri vært så representativ som akkurat nå. Økningen i antall medlemmer er også en årsak til at NOPA har forbedret sin innflytelse i de senere år.

Det mest iøyenfallende forskjellen fra pionèrene i 1937 til i dag, er demokratiseringsprosessen som har foregått i løpet av perioden. Viktigst her er kvinnedeltagelsen. Fra å være totalt fraværende fra starten, og nesten helt frem til vår tid, er kvinneandelen i NOPA i dag på 19%. Dette har selvsagt med den generelle utviklingen i samfunnet å gjøre, men det er også viktig å påpeke at dette har vært en villet utvikling i NOPA. Det har vært jobbet bevisst med å øke den kvinnelige deltakelsen i utvalg og styrer. Derfor utgjør andelen kvinner i styrer og komiteer i NOPA i dag over 35%.

Deltakelse, demokratisering og økt innflytelse er altså tre viktige årsaker som har gitt NOPA større «muskler» når det gjelder å fremme låtskrivernes interesser overfor styrende organer. Evnen og kapasiteten til å drive lobbyvirksomhet overfor de folkevalgte organer, har også blitt sterkt forbedret i de siste femten årene.

NOPA – et dugnadsprosjekt

I oktober 2016 inviterte NOPA til tillitsvalgtseminar på Holmen Fjordhotell utenfor Oslo. Foto: Lasse W. Fosshaug
I oktober 2016 inviterte NOPA til tillitsvalgtseminar på Holmen Fjordhotell utenfor Oslo. Foto: Lasse W. Fosshaug

NOPAs medlemmer er ikke organisasjonsmennesker som har kompetanse i å drive frem en interesseorganisasjon. I utganspunktet er medlemmene komponister og

tekstforfattere. Men det meste av NOPAs virksomhet er drevet av medlemmene. Stipendkomiteer, arbeidsutvalg, representasjon i TONO osv. Foreningssystemet i NOPA er basert på at medlemmene er villige til å ta sin «vakt» som representant i råd og utvalg. Samtidig legges det nå tidsbegrensinger på hvor lenge man kan bli sittende som tillitsvalgt. Det er et uttalt ønske om at de som representerer NOPA beholder sin kunstneriske «stemme» når de snakker på vegne av organisasjonen. Derfor er det viktig at våre representanter hele tiden står i nær kontakt med skapende kunstnerisk arbeid.

Å utdanne og ansvarliggjøre sine tillitsvalgte er et arbeid som særlig har skutt fart i de siste ti årene. Årlig drives det kurs for tillitsvalgte. I tillegg blir det gitt økonomisk kompensasjon for deltagelse i råd og utvalg. Dette er med på å bidra til kompetanseheving og profesjonalitet. NOPAs administrasjon har også vokst i de siste tjue årene, slik at man i større grad kan være et serviceorgan for medlemmene, samtidig som man har kapasitet til å arbeide opp mot politiske myndigheter.

Siden 2005 har NOPA årlig avholdt et vinterseminar på Havna Hotell på Tjøme. Hvert år har man satt sammen et program med aktuelle foredragsholdere, som belyser temaer som er aktuelle for låtskrivere. I tillegg er seminaret sosialt, og mange nye prosjekter har sett dagens lys etter at NOPA-medlemmer har funnet nye samabeidspartnere på Havna. En viktig visjon med Havnaseminaret, er at hver enkelt medlem representerer en erfaring og ressurs som bør komme de andre til gode. Derfor utgjør også våre egne medlemmer en stor del av foredragsholderne. Seminaret er svært populært og samler årlig godt over hundre deltakere.

Jo mere vi er sammen!

NOPA er aktive i ECSA - den europeiske paraplyorganisasjonen for komponister og tekstforfattere. Foto: Lasse W. Fosshaug.
NOPA er aktive i ECSA – den europeiske paraplyorganisasjonen for komponister og tekstforfattere. Foto: Lasse W. Fosshaug.

NOPA samarbeider i dag med svært mange andre organisasjoner,både i inn- og utland. Internasjonalt er vi knyttet sammen med andre opphavsrettorganisasjoner i CIAM (Komponistenes Verdensråd), ECSA (European Composer and Songwriter Alliance) og NPU (Nordisk Populærautorunion). Særlig med ECSA og NPU jobber NOPA tett og systematisk. Nasjonalt blir det stadig viktigere å jobbe tett sammen med andre kunsterorganisasjoner, for eksempel når det gjelder å utvikle sosiale ordninger for våre medlemmer. NOPA er engasjert i Kunstnernettverket, et nettverk som representerer 19 landsomfattende organisasjoner med til sammen rundt 25000 medlemmer. NOPA samarbeider også stadig tettere med Norsk Komponistforening, og skriver blant annet en del av høringssvarene sine sammen med dem.

Du skal få en dag i morgen

NOPA fikk et nytt æresmedlem i 2016. Lars Martin Myhre fikk utnevnelsen under generalforsamlingen 30. mai.
NOPA fikk et nytt æresmedlem i 2016. Lars Martin Myhre fikk utnevnelsen under generalforsamlingen 30. mai. Foto: Trine Mjølhus Jacobsen.

Typisk i NOPAs historie er det at nye utfordringer oppstår like ofte som gamle blir løst. For eksempel øker TONOs inntekter på noen felt, mens de tradisjonelle inntektskildene fra CD-salg nærmest er rasert.

Likedan er det med norske mediers bruk av norsk musikk. Tilsynelatende er norskandelen gått opp f.eks i NRK-systemet, men i dag er NRK splittet opp i en rekke forskjellige radiokanaler. At noen kanaler i dette systemet kan skryte av god norskandel, hjelper jo ikke så mye hvis kanalen har mindre enn én prosent lyttere. Det samme gjelder radiokanaler som påberoper seg en stor norskandel kl 04 om morgenen.

Når det gjelder offentlig spilling av norsk musikk, er bildet sammensatt. Noen artister oppnår for tiden ekstrem suksess gjennom streamingsystemet og nedlasting på nett. Aldri har så mange norske artister blitt lastet ned så mange ganger som i 2016. Andre norske artister sliter med å bli spilt offentlig. Derfor er den såkalte «norskandelen» av spilt musikk i TV og radio komplisert. Det kan se ut som en tendens at et mindretall norske artister står for et stadig større volum av offentlig avspilling. Særlig ser det ut til at norskspråklig musikk fortsatt sliter med å bli hørt i det nasjonale medielandskapet. Å stille krav om høyere norskandel og større mangfold vil fortsatt være viktig for NOPA.

I nyere tid er fildeling og digital distribusjon av musikk kjente problemstillinger, der man ennå ikke har funnet frem til verktøy som ivaretar rettighetshavernes interesser på en tilfredstillende måte. Grunnene til dette er flere: Blant annet har det vært overraskende komplisert å få alle politiske partier i Norge til å skjønne at fildeling uten kompensasjon til opphaverne, er et ran av inntekter og rettigheter. Det er dessuten innlysende at gode trafikkregler i denne måten å distribuere musikk på, krever internasjonale overenskomster og avtaleverk, for eksempel gjennom EU. Tilfredstillende ordninger lar fortsatt vente på seg. Arbeidet for å sikre rettighetshaverne bedre økonomisk vederlag gjennom all nettbasert distribusjon av musikk,er og kommer til å bli en av de viktigste sakene NOPA kommer til å arbeide med i årene framover.

Tekstforfattere og komponister representerer en type «frie yrker» som i dag ikke har de samme sosiale ordninger som lønnsmottakere. Å sikre medlemmene sosial trygghet gjennom gode forsikringsordninger og tilbud om pensjonssparing, vil bli en viktig oppgave fremover. Til nå har antall medlemmer vært for få til at vi har vært en interessant gruppe for forsikringsselskapene, men takket være nyetablerte samarbeid med andre kunsterorgansiasjoner, vil NOPA snart kunne tilby medlemmene sine en helt ny forsikringsordning.

All erfaring viser at det lønner seg å stå sammen med andre kunstergrupper for å få innflytelse og bli hørt. Derfor vil samarbeid, nasjonalt og internasjonalt, alltid være viktig for NOPA.

Gratulerer med dagen, NOPA! Det er ingen grunn til å pensjonere seg.
Til det er pensjonsordningene for våre medlemmer alt for dårlige!


Morten Lorentzen. Foto: Øivind Utne.
Morten Lorentzen. Foto: Øivind Utne.

Artikkelen er skrevet av NOPA-medlem Morten Lorentzen.

Morten Lorentzen er tidligere redaktør av NOPA-bladet og var også redaktør for jubileumsboka til 75 års jubileet. Den kan leses i sin helhet her.

Morten var tekstforfatter til radioprogrammet «Hallo i Uken » i 20 år, og skriver for tiden mest for teater. Han har i den senere tid som tekstforfatter jobbet en del sammen med Jan Eggum.

 

 

Del dette innlegget

Tilbake til toppen