Møt et medlem: Stine Andreassen

Bli bedre kjent med NOPAs nye medlem.

Foto: Heidi Furre​

Du har kanskje sett henne på Big Dipper, men nå har Stine Andreassen sagt opp jobben som butikksjef for å satse for fullt på musikken.

Hvordan begynte du å jobbe med musikk?

Jeg turte ikke å søke på musikklinja, fordi jeg tenkte det var lurt å ta matte og fysikk. Ikke før jeg var 23 år, slutta jeg på NTNU med fysikk og matte, og flytta til Oslo og begynte å studere på NISS [red. anm. Nordisk Institutt for Scene og Studio]. Jeg brukte tiden før opptaksprøven på å nipugge noter. Etter det har jeg egentlig bare jobba med musikk.

Jeg angra aldri på at jeg slutta på NTNU, for det har vært så mye som har klaffa. Jeg fikk jobb på Platekompaniet og på Big Dipper. Så jeg har alltid fått jobba med musikk på ulike måter. Der møter man mange musikkinteresserte folk – det gir inspirasjon.

hvordan ser din optimale arbeidssituasjon ut?

Da er jeg alene. Jeg skriver låtene før jeg introduserer de til bandet. Jeg skriver best på reise, for da er det så mye inntrykk. På fly og på tog skriver jeg mye, men når det kommer til  å sette melodi til ting, er jeg mest komfortabel i min egen stue. Jeg er et system-menneske, så jeg skriver teksten først – to vers og refreng. Så setter jeg melodi og arrangerer jeg noe på gitar. Det er veldig systematisk.

Skriver du sammen med andre?

Nei, men jeg har lyst å gjøre det. Jeg spiller i to band, The Northern Belle og Silver Lining, hvor alle er låtskrivere. Vi har snakket om at vi skal skrive sammen. Det er så fint at man kan lære av hverandre og ufarliggjøre den situasjonen. Når jeg skriver alene, er det mye jeg ikke vil at andre skal se. For min del er det et steg å ta. Jeg blir litt stressa av tanken, men jeg har lyst å gjøre det. Jeg skriver jo fra mitt eget liv, og vil at andre skal forstå det eller legge sine egne følelser i det. Da kan jo det være ekstra gøy å gjøre det sammen med noen.

Beste musikkminne?

Det som har satt seg mest er at jeg og min samboer dro på festival til Tennessee. Der spilte Paul McCartney, og vi sto kjempelangt framme. Han spilte i tre timer, og han åpna med Beatles-låta «Eight Days a Week». Jeg og kjæresten min brøyt ut i gledesrop, også i tårer. Vi ble så satt ut av hverandre.

Hvilken norsk låt kunne du ønsket at du hadde skrevet?

Oi, hvilken skal jeg velge. Emilie Nicolas har jo en helt egen nerve. Også er jeg veldig glad i Dagny, hun er så kul. Eller kanskje «Ti tusen tommeltotta» med Halvdan Sivertsen. Jeg er veldig glad i Halvdan Sivertsen og Lillebjørn Nilsen. Det er så mye Oslo-arv i Lillebjørn sine låter og så mye historie. Det er så mange kule låtskrivere. Men jeg sier Marit Larsen med «Joni Was Right». Hun har inspirert i bøtter og spann.

Holder du på med noe gøy akkurat nå?

Jeg har nettopp sagt opp min faste jobb som butikksjef hos Big Dipper og skal jobbe med musikk fremover. Det er jo litt skummelt og fint samtidig. Vi har jo sluppet plate med Silver Lining, og vi hadde en god feeling rundt det. Også skal jeg slippe plate med The Northern Belle i oktober. Så jeg har to store høstturneer i vente, og det skal bli godt å bare spille. Det er godt når du har flere konserter på rad, og du får lekt deg med samspillet med de andre på scenen. Det var jo vanskelig å si opp jobben, men det skal bli gøy å prøve noe helt nytt.

Del dette innlegget

Tilbake til toppen