Lukk verdigapet, politikere!

Francisca Aas, juridisk rådgiver i NOPA

Stortingets familie- og kulturkomité vil fremlegge en innstilling til en ny åndsverklov i mai. Regjeringens lovforslag som er til behandling i Stortinget tar ikke høyde for utfordringene knyttet til verdigap.

Verdigap-begrepet er et uttrykk for det misforholdet som eksisterer når nettjenester som Youtube og Facebook tjener enorme summer på kreativt innhold som lastes opp av brukere, samtidig som rettighetshaverne blir tilkjent lite eller ingenting på grunn av manglende lisensavtaler. Praksisen fører også til en konkurransevridning bort fra strømmetjenester som Spotify, Tidal og Apple Music, som faktisk klarerer alle spor som spilles.

Nettjenestene har kunnet vri seg unna betaling for kreativt innhold på grunn av den såkalte «safe harbour»-bestemmelsen i e-handelsdirektivet, som fritar digitale tjenesteleverandører for ansvar ved videreformidling av opphavsrettsbeskyttet informasjon via deres plattformer. Youtube og Facebook anser seg dermed verken juridisk eller økonomisk ansvarlige for innhold som lastes opp av brukere.

Vi står overfor en situasjon hvor den teknologiske utviklingen har gått langt raskere enn utviklingen av et internasjonalt og nasjonalt lovverk. «Safe harbour»-bestemmelsen stammer fra 1990-tallet da hensikten var å frita passive, automatiserte og nøytrale tjenesteleverandører for ansvar. Intensjonen var aldri at verdens største nettjenester skulle fritas for et slikt ansvar.

«Den nye åndsverkloven må få bukt med den økonomiske utnyttelsen som nå skjer.»

85 prosent av Youtubes brukere benytter nettjenesten for å høre på musikk. Youtube står for 46 prosent av all tid brukt på såkalt «on-demand»-musikk, og antas å ha over én milliard månedlige brukere. Youtube er med andre ord verdens mest populære strømmetjeneste – problemet er at den ikke anser seg selv som en.

Norske kunstnere hadde håpet at regjeringen i sitt lovforslag ville pålegge nettjenester å klarere innhold som er beskyttet av opphavsrett. Nettjenestene bør pålegges ansvar for innhold som lastes opp av brukere og som gjøres tilgjengelig på plattformene.

Den nye åndsverkloven må få bukt med den økonomiske utnyttelsen som nå skjer. EUs medlemsland har forstått dette, og en modernisering av opphavsrettsdirektivet er under arbeid. EU-kommisjonen har blant annet tatt til orde for at nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør kreativt innhold og som lastes opp av brukere skal inngå lisensavtaler med rettighetshavere. Neste skritt vil være at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet enes om en felles direktivtekst. Utfallet vil på grunn av EØS-avtalen få følger også for norske rettighetshavere.

Norske kunstneres interesser må sikres med en liknende bestemmelse i den nye åndsverkloven. Våre politiske myndigheter og folkevalgte må være seg sitt ansvar bevisst. Norges ligger helt i tet internasjonalt når det gjelder digitalisering og streamingmønster. Dette tilsier at vi må gå foran. Målsettingen må være å sikre at rettighetshavere gis muligheten til å fremforhandle rettferdige avtaler og rimelige vederlag, og dermed påvirke pengestrømmene i musikkindustrien. Bare gjennom et slikt grep vil vi sikre en bærekraftig musikknæring. Storting og regjering har et felles ansvar for at det skjer. Det ansvaret må de ta.

Kronikken sto i trykk i Klassekampen 3. mai.