Krever et rettferdig digitalt marked

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. NOPA er medlem av MIR, hvor vi jobber sammen med flere organisasjoner for å styrke musikkindustrien, blant annet opphavere. I forbindelse med MIRs seminar på by:Larm slapp vi to uttalelser: en om åndsverkloven og en om verdigapet.

Verdigapet er betegnelsen på misforholdet som eksisterer mellom mengden av musikk som lastes opp på nettjenester, som Google og Facebook, kontra inntekten som tilfaller opphavere og utøvere fra disse. Mens YouTube og Facebook tjener uhorvelige mengder på innhold som lastes opp, ser rettighetshaverne som regel lite eller ingenting av denne pengestrømmen.

Les mer om MIR her.

Ny åndsverklov våren 2018

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) ønsker en åndsverklov som ivaretar norske rettighetshavere og deres interesser. Vi trenger en åndsverklov som legger til rette for kreativ næringsutvikling i Norge og beholder rettighetene i norske hender.

Vi er glade for at regjeringen i Jeløya-erklæringen har presisert viktigheten av å legge til rette for at kreative næringer skal ha minst like gode vilkår som andre næringer.

MIR vil understreke viktigheten av en åndsverklov som sikrer at musikkskapere kan leve av sitt yrke. MIR mener at åndsverkloven er en viktig og åpenbar forutsetning for sysselsetting i den kreative og kulturelle næringen og for et bredt og variert utvalg av musikk.
Regjeringen har signalisert at kulturell og kreativ næring skal utvikles og styrkes. Skal det legges til rette for investeringer i kreativt innhold må det også legges til rette for å beholde rettigheter på norske hender.

Francisca Aas, juridisk konsulent for NOPA, presenterte uttalelsen om verdigapet. Foto: Anders Nielsen

Value Gap

Musikkindustriens Næringsråd krever et rettferdig digitalt marked, hvor skapere, utøvere og produsenter får betalt for sine rettigheter. Vi står nå samlet for å rette søkelyset på misforholdet som oppstår mellom rettighetshavere og nettjenester i lys av den omfattende digitaliseringen på musikkfeltet. Utfordringen knyttet til bruken av nettjenester som YouTube og Facebook er at kreativt innhold ofte lastes opp av brukere og generer inntekter til nettjenestene, blant annet ved bruk av annonsørinnhold og annen reklame, uten at rettighetshaverne selv tjener økonomisk på det. Dette misforholdet omtales som ”the value gap” (verdigapet).

Hovedproblemene knyttet til «the value gap» er følgende:

• Opphavere, utøvere og produsenter er ikke/nesten ikke lønnet for innholdet lastet opp på slike nettjenester.
• Det skaper ulike konkurransevilkår, sammenlignet med lisensierte strømmetjenester som f.eks. Spotify som får tilgang til innhold gjennom lisensavtaler med rettighetshavere.

At slike nettjenester foreløpig har kunnet tjene mesteparten av sine penger ved å tilby skapernes innhold uten å tilby rettferdig og anstendig betaling, beror på en utdatert formulering i EUs e-handelsdirektiv, som fritar digitale tjenesteleverandører for ansvar ved videreformidling av opphavsrettsbeskyttet informasjon via deres plattformer.

Value gap-problematikken står helt sentralt i det arbeidet som pågår i Brussel om et nytt opphavsrettsdirektiv. EU-kommisjonen la frem sitt forslag til nytt opphavsrettsdirektiv i september 2016. Artikkel 13 pålegger nettjenester som lagrer og gir tilgang til store mengder brukeropplastede verk å samarbeide med rettighetshaverne for å hindre ulovlig bruk. Nettjenestene pålegges også visse informasjonsplikter. Musikkindustriens Næringssråd støtter Kommisjonens forslag. Fordelene med å innføre en slik bestemmelse er mange:

• Det viktig å skape en businessmodell hvor rettighetshavere kan lisensiere musikken sin og få generert penger av verk som lastes opp av brukere på nettjenester som YouTube.
• Bruken av content ID vil styrke ideelle rettigheter, ved at content ID identifiserer hvem som er opphaver, utøvere og produsenter på innspillingene som lastes opp. Retten til å bli navngitt på nettjenester som YouTube er her et relevant eksempel, da millioner av verker foreløpig ligger ute på YouTube under uriktige navn.
• Det vil skape like konkurransevilkår blant nettverkstjenester som YouTube og Facebook og lisensierte strømmetjenester som Spotify, Tidal og Apple Music.
• Det vil skape mer rettssikkerhet blant brukere og i samfunnet generelt, da det vil være tydeligere hvilke musikktjenester som følger europeiske og nasjonale opphavsrettslige regler.
• I Norge ligger vi i verdenstoppen når det gjelder bruk av digitale strømme- og nettjenester. Vi vil derfor understreke viktigheten av at også Regjeringen og Stortinget gjør sitt for å sikre et rettferdig digitalt marked.

Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et nettverk av landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi samler artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere i Norge. MIR består av Bransjeforeningen For Sceneproduksjon, FolkORG, FONO, GramArt, MFO, Musikkutstyrsordningen, Musikkforleggerne, Music Norway, NEMAA, NOPA, Norsk kulturhusnettverk, Norske Konsertarrangører, Norsk komponistforening, Norsk Jazzforum, Platearbeiderforeningen.